Lucien Goldmann var en fransk filosof, litteraturkritiker og litteratursosiolog.
Goldmann var kritisk til den ortodokse marxismens teori om arbeiderklassens verdensrevolusjon, som han mente var for preget av historisk forutbestemmelse (se dialektisk materialisme). Han hevdet revolusjonær politikk hadde mer med tilfeldigheter og risikotagen å gjøre, og at historieforløpet var åpent og ubestemmelig. Slik ønsket han å distansere seg fra den marxistiske strukturalismen, for eksempel ved Louis Althusser, til fordel for en mer humanistisk marxisme.
Han videreutviklet György Lukács' og Jean Piagets utviklingspsykologiske ideer til det han kalte en «genetisk strukturalisme», en teori om litteratur der forståelsen av et verks indre struktur ville være ufullstendig uten innsikt i den «eksterne» verdensforestillingen som ligger nedfelt i det og som er av sosial og kollektiv karakter. Ethvert litterært verk, hevdet Goldmann, er uttrykk for et «transindividuelt» subjekts verdensforestilling.
Goldmann utgav blant annet Racine (1956), Recherches dialectiques (1958), dessuten – om moderne litteratur – Pour une sociologie du roman (1964).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.