Lofot-raidene var to raid utført av britiske og norske kommandosoldater under andre verdenskrig. Raidene ble kalt operasjon Claymore (utført i mars 1941) og operasjon Anklet (utført i desember 1941). Begge operasjonene ble ansett som vellykkede. Spesielt det første raidet, operasjon Claymore, ble regnet som en viktig seier for de allierte.
Lofot-raidene
Operasjon Claymore
4. mars 1941 gikk cirka 550 britiske og 52 norske kommandosoldater i land på Austvågøy og angrep blant annet oljeanlegg og sildoljefabrikker i Svolvær, Stamsund, Henningsvær og Brettesnes, og tyske og tyskkontrollerte skip.
213 tyske fanger og tolv medlemmer av Nasjonal Samling (NS) ble brakt til Storbritannia, samt 314 frivillige nordmenn. I tillegg ble en komplett Enigma kodemaskin erobret fra den tyske tråleren «Krebs», noe som var av stor betydning for det britiske arbeidet som foregikk ved Bletchley Park med å knekke de hemmelige tyske kodene.
Etter ordre fra Adolf Hitler personlig ble det utført strenge represalier mot lokalbefolkningen i Lofoten; hus tilhørende de som hadde reist frivillig til Storbritannia ble nedbrent og gisler sendt i fangeleir. Som en direkte følge av raidet ble også de tyske styrkene i Norge kraftig forsterket, og Hitler beordret overføringen av 160 kanonbatterier til kystforsvaret i Norge. Selv om den tyske utbyggingen av kystforsvaret i Norge allerede var påbegynt, innebar denne massive forsterkningen starten på opprettelsen av det som senere fikk navnet «Festung Norwegen».
Operasjon Anklet
I romjulen (26.–28. desember) 1941 utførte britiske og norske stridskrefter et nytt raid mot Lofoten, nå mot Reine og Moskenes, som ble kalt operasjon Anklet. Opprinnelig var det tanken å bygge opp en halvpermanent base i Bodø-området, men planen ble skåret ned til et raid. Operasjonen ble gjennomført i sammenheng med operasjon Archery, eller «Måløy-raidet», som ble iverksatt dagen etter Anklet. Mens Archery var en nålestikkoperasjon, ser tanken med Anklet ut til å ha vært å etablere en tilstedeværelse over lengre tid. Beslutningen om tilbaketrekning etter bare tre dager kom derfor overraskende for mange, og førte til stor misnøye internt blant de involverte norske styrkene fra Kompani Linge. Tilbake til Storbritannia fulgte 266 norske frivillige og seks NS-medlemmer som fanger, mens den gjenværende befolkningen ble utsatt for kraftige represalier.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Hans Fredrik Dahl et. al. (red.), Norsk krigsleksikon, 1940–1945 (Oslo: Cappelen, 1995).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.