Liechtensteins politiske system – Store norske leksikon

Schloss Vaduz (Vaduz Slott) er fyrsten av Liechtensteins offisielle residens.

Schloss Vaduz

Av Michael Gredenberg.

Lisens: CC BY SA 3.0

Liechtenstein var etter forfatningen av 1921 et konstitusjonelt monarki og parlamentarisk demokrati, men etter en folkeavstemning og grunnlovsendring i 2003 har statsoverhodet, fyrsten, fått økt makt. Han kan personlig utpeke regjeringen og dommerne, i tillegg til å oppløse nasjonalforsamlingen.

Landdagen velges for fire år og har 25 medlemmer. Som i nabolandet Sveits spiller folkeavstemninger og folkeinitiativ en stor rolle. Kvinnene fikk først stemmerett nasjonalt etter en folkeavstemning i 1984. På kommuneplan ble kvinnelig stemmerett gitt i Vaduz i 1976, men først i 1986 hadde alle kommuner innført det.

Administrasjon

Administrativt er landet inndelt i 11 kommuner, alle med valgte råd. Liechtenstein inngår siden 1924 i tollunion med Sveits (påvirkes noe av EØS, som Sveits står utenfor) og bruker den sveitsiske valuta (sveitsiske franc) og toll- og postforvaltning.

Rettsvesen

Domstolsvesenet er delt inn i sivil- og strafferettslige domstoler. Av de første er det en landrett som førsteinstansrett og en overrett som anneninstansrett. Av de andre er det en landrett, en assiserett og en kriminalrett som førsteinstansretter og en overrett som anneninstansrett. På tredje rettsnivå er det en høyesterett. I tillegg er det en administrativ appellrett og en statsrett (til beskyttelse av offentlig rett).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Liechtensteins samtidshistorie

Trond Ove Tøllefsen

Doktor i historie, Uppsala universitet