Kunstnerforeningen

Kunstnerforeningen har som formål å ivareta kunstnernes faglige interesser og stimulere til kunstnerisk utvikling, blant annet gjennom tildeling av stipender og priser. Utover dette ønsker foreningen å fremme et givende sosialt fellesskap mellom kunstnerne på tvers av de ulike faggruppene.

Kunstnerforeningen har sin opprinnelse fra 1848, da malerne Hans Gude og Adolph Tidemand sammen med fiolinisten Ole Bull stiftet en forening og arrangerte nasjonale kulturaftener ("Aftenunderholdninger") på Christiania Theater. Overskuddet skulle gå til et fond "til begyndende Kunstneres Understøttelse saavel ved Rejser i Landet selv som i Udlandet". Her sang store studentkor, med minst hundre menn, korverk av blant andre Halfdan Kjerulf. Fiolinisten Ole Bull framførte sitt nykomponerte potpourri hvor melodien vi i dag kjenner som Sæterjentens søndag, avsluttet verket. Både et tablå etter Tidemand og Gudes maleri En brudeferd i Hardanger ble vist og Halfdan Kjerulfs sang med samme tittel ble urframført med tekst av Andreas Munch. Begivenheten har i ettertid blitt regnet som et stort nasjonalromatisk høydepunkt. En tredjedel av innslagene på kulturprogrammet var likevel ikke norske, noe som tyder på at profilen har vært åpen, utadvendt og demokratisk fra begynnelsen.

Bakgrunnen for etableringen av kunstnerforeningen var blant annet at mange kunstnere hadde vendt hjem fra Europas kunstbyer etter februarrevolusjonen i 1848. Et av foreningens formål var å samle inn midler slik at unge talenter kunne reise ut og videreutvikle seg.

Foreningen bestod, som i dag, av 5 faggrupper. Medlemmene i den nystiftede kunstnerforeningen møttes på forskjellige kaféer i området rundt Kongens gate og Dronningens gate i Christiania. Utover høsten 1849 gikk foreningen i oppløsning, da flere av de sentrale kunstnerne i foreningen reiste utenlands igjen for å studere eller arbeide.

I 1860 gjenoppstod foreningen igjen, og året regnes som Kunstnerforeningens offisielle stiftelsesår. Formålet var fortsatt å samle kunstnere fra ulike fagfelt til sosialt samvær og faglig stimulans.

I komponist Johan Svendsens formannstid (1873–1874) ble Purpurnæseordenen innstiftet. Denne var opprinnelig ment som en munter parodi på St. Olavs Orden, og kunne utdeles kunstnere " til belønning av Toddydrikking etter klokken fem på lørdager", derav purpurfargen. I dag representerer ordenen en høythengende dekorasjon og hyllest til kunstnere som har gjort seg spesielt bemerket innen norsk eller internasjonal kunst- og kulturscene. Blant disse kan Charlie Chaplin, Liv Ullmann og Vanessa Redgrave nevnes. Ridderskjoldene som utdeles ridderne av ordenen, prydet var sammen med foreningens portrett- og kunstsamling, prydet i mange år kunstnernes restaurant Blom.

I 1880-årene brøt billedkunstnerne ut og dannet sin egen fagforening, i 1890-årene gjorde forfatterne og skuespillerne det samme. Omkring 1910 organiserte musikerne og arkitektene seg, men Kunstnerforeningen ble videreført som et felles forum. Etter Bloms nedleggelse i 2004 ble foreningens kunstsamling flyttet til Kafé Engebret, ved Bankplassen. Engebret-stuene fungerer i dag som møtested og festlokale for foreningens større arrangementer.

De fargerike ridderkjolene- og skjoldene og foreningens portrett- og kunstsamling prydet restaurant Bloms lokaler i mange år. Disse er nå flyttet til Cafe Engebret.

• norsk kunsthistorie
• fagforening
• forening
• kunst

• Kunstnerforeningens nettsider