Bildet viser det sentrale området av Krabbetåken satt sammen av et optisk fotografi tatt med Hubble-romteleskopet (rødt) og et røntgenfotografi tatt med Chandra-teleskopet (blått).
Krabbetåken er gass- og støvrester fra en supernova av type II som eksploderte i år 1054. Eksplosjonen ble observert av datidens kinesiske astronomer, som merket seg en ny stjerne som var synlig på himmelen om dagen i omtrent en måned.
Supernovaen i 1054 var et resultat av at en stjerne på over 8 solmasser eksploderte. Nesten all massen til stjernen ble sendt utover i store skall, og denne gassen beveger seg i dag fremdeles utover, med en hastighet på rundt 1500 km/s. I sentrum kollapset den innerste delen av stjernen og dannet en roterende nøytronstjerne, en såkalt pulsar. Pulsaren NP 0532 ble identifisert i 1967 og har like mye masse som Sola presset sammen til et område på størrelse med en liten by.
Pulsaren har en periode på 0,0331 sekund, som betyr at den roterer rundt seg selv 30 ganger i sekundet. Dette er Krabbetåkens energikilde. Pulsaren sender ut høyenergetiske elektroner, som ved vekselvirkning med et intenst magnetfelt sender ut synkrotronstråling i hele spekteret. Den ultrafiolette komponenten av denne strålingen ioniserer gassen i filamentene og får atomene til å lyse.
Krabbetåken har en utstrekning på omtrent 3 parsec (10 lysår). Bilder fra Hubble-romteleskopet har vist at det kommer to jetstrømmer ut fra posisjonen til pulsaren. Dette er ladede partikler, hovedsakelig elektroner, som strømmer langs pulsarens rotasjonsakse fra områdene over polene.
Krabbetåken fikk navnet sitt av William Parsons Rosse i 1848.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.