I begge de to rettsrundene var det enighet blant dommerne om at Knut Rød faktisk hadde utført de straffbare handlingene han sto tiltalt for, noe han også selv innrømmet. Rød, som sto anklaget for forbrytelser mot straffeloven § 86 (bistand til fienden) og under den første rettssaken også mot straffeloven § 223 (ulovlig frihetsberøvelse), erkjente seg imidlertid ikke straffeskyldig. Han hevdet at de straffbare handlingene han hadde utført, var utført nærmest i en tvangssituasjon der han måtte handle i tråd med de oppgavene som lå til hans stilling for ikke å vekke mistanke. Slik Rød framstilte det, hadde han drevet et dobbeltspill, der han under dekke av å utføre sine oppdrag i Statspolitiet var i stand til å utføre motstandsarbeid i det skjulte.
Denne argumentasjonen fikk gjennomslag hos lagmannsrettens flertall, som på bakgrunn av Røds egen forklaring og vitneutsagn fra blant annet motstandsmennene i Røds avdeling, men også fra tre jødiske vitner, mente at den ga en korrekt beskrivelse av Røds rolle i sitt arbeid i Statspolitiet under okkupasjonen. De la også vekt på at Rød bidro til varsling i forkant av aksjonen mot jødene, og at han slik de så det forsøkte å gjøre tillempninger ved gjennomføringen av aksjonen der det var mulig.
Flertallet i lagmannsretten mente i sum at Røds motstandsarbeid, som særlig besto i å varsle i forkant av Statspolitiets aksjoner fra sin stilling som sentralt plassert tjenestemann høyt oppe i organisasjonens hierarki, var av en så vesentlig art at det veide opp for de bistandshandlingene han måtte utføre i kraft av å tjenestegjøre i den samme stillingen. Rettens flertall mente dette også gjaldt under aksjonen mot de norske jødene, det vil si at for å kunne varsle og foreta tillempninger, måtte Rød også bli i stillingen og til en viss grad utføre de oppgavene han ble satt til, også under aksjonen mot jødene. I motsetning til det Sveri hevdet, anså dommerne dermed Røds varsling av jødene som en del av hans motstandsarbeid, og skilte slik sett heller ikke mellom denne varslingen og andre aspekter ved Røds bidrag til fordel for hjemmefronten. Det var mot denne bakgrunnen at Rød i begge rettsrundene ble frikjent.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.