Kjernekraft i Ukraina

Utviklingen av kjernekraft i Ukraina startet i 1970 med bygging av Tsjernobyl kjernekraftverk. Kraftverkets første reaktor ble satt i drift i 1978 og ble etterfulgt av til sammen fire reaktorer. Alle reaktorene var av typen RBMK, det vil si en vannkjølt og grafittmoderert reaktor. I 1986 ble reaktor 4 utsatt for det som er omtalt som Tsjernobyl-ulykken, og som regnes som verdens verste uhell i et kjernekraftverk. Ulykken førte til at reaktoren ble totalskadet, og etter en brann i 1991 ble også enhet 2 stengt. Kraftverket er nå i sin helhet nedlagt etter internasjonalt press. Enhet 1 ble stengt i 1997, mens enhet 3 ble stengt i 2000.

De reaktorene som ble bygd etter Tsjernobyl-kraftverket var av den russiske typen VVER, som regnes som for å være vesentlig sikrere enn RBMK-reaktoren. Ukraina har nå fire kjernekraftverk i drift, hvorav Zaporizjzjia-kraftverket ble Europas største kjernekraftverk etter at den 6. reaktoren ble satt i drift i 1995.

Oppløsningen av Sovjetunionen rammet den ukrainske økonomien hardt, og forbruket av elektrisk energi falt sterkt. I 1990 var produksjonen av elektrisk energi 296 TWh, men sank til 170 TWh i 2000.

Ukraina får mesteparten av sitt kjernebrensel fra Russland, men tar nå sikte på å redusere denne importavhengigheten ved å kjøpe kjernebrensel fra Westinghouse. Landets viktigste primære energiressurs er kull, men noen forekomster av uran finnes også. Olje og gass blir i hovedsak importert fra Russland. Mesteparten av de kullfyrte kraftverkene som landet har er gamle og uten rensetiltak av betydning. Forurensende utslipp er derfor store. Det tas sikte på å skrote de fleste av disse kraftverkene innen 10 år.

Den ukrainske regjeringen har ved flere anledninger lagt fram strategiske planer som legger opp til en betydelig økning av elektrisitetsforbruket, og nå 420 TWh i 2030. Regjeringen har som mål at denne økningen skal skje ved hjelp av kjernekraft. Ansvaret for produksjon og videre utvikling av kjernekraft ble fra 1996 lagt til det statlige selskapet Energoatom.

En plan om å bygge 11 nye reaktorer med en samlet kapasitet på 16,5 GWₑ ble godkjent av regjeringen i 2006, som et ledd i en politikk om å redusere importavhengigheten av energi. Utskifting av eldre reaktorer inngår også i programmet. Disse målene ble senest bekreftet av den ukrainske regjeringen i 2014. I 2035 skal andelen kjernekraft være 50 prosent, vannkraft 13 prosent og andre fornybare energikilder 25 prosent. Målene er lite konkretisert, og foreløpig er det bare to nye kjernereaktorer ved Khmelnitskij kjernekraftverk som er under utbygging. I 2021 ble det inngått en avtale mellom Energoatom og Westinghouse om å bygge fire AP1000 reaktorer. Avtalen har en økonomisk ramme på rundt 30 milliarder USD.

Etter lenge å ha vært avhengig av russisk teknologi søker Ukraina i økende grad å samarbeide med vestlige land. Som en del av utviklingsprogrammet som skal integrere EU og Ukraina økonomisk og politisk, er er det inngått en avtale med Areva om å oppgradere eksisterende og fremtidige kjernekraftverk. Hensikten er å bedre sikkerheten til reaktorene og bringe dem opp til vestlig standard. Dette moderniseringsprogrammet blir finansiert av blant annet EURATOM og EBRD. Ukraina ønsker også bli integrert i det europeiske elnettet, slik at de i fremtiden kan bli del av det europeiske kraftmarkedet.

• kjernekraft
• kjernekraft i verden
• økonomi og næringsliv i Ukraina