Kjernekraft i Belgia

I 2022 var kraftproduksjonen i Belgia 95,2 terawattimer (TWh), hvorav 43,9 TWh (46 prosent) var kjernekraft. Andre former for kraftgenerering var basert på naturgass (22 TWh), vindenergi (12 TWh), bioenergi og avfall (5,6 TWh), solenergi (7,1 TWh), kull (2,3 TWh) og vannfallsenergi ( 1,6 TWh). Samme år hadde Belgia en netto eksport på 7,6 TWh. Årlig elektrisitetsforbruk per innbygger er cirka 6 800 kilowattimer (kWh).

Landet har to kjernekraftverk med til sammen fire reaktorer i drift. Den første kommersielle reaktoren, Doel 1, kom i drift i 1974, og ble i løpet av 1985 etterfulgt av tre nye reaktorer. Det andre kjernekraftverket, Tihange, startet produksjonen i 1975, og besto av tre reaktorer. Begge kjernekraftverkene blir driftet av Electrabel, som er et datterselskap til Engie (tidligere kjent som GDF Suez).

Som i andre europeiske land har kjernekraften blitt svært omstridt i Belgia. I 2003 vedtok det belgiske senatet å forby bygging av nye kjernekraftverk og begrense levetiden til de eksisterende til 40 år. Skiftende politiske konstellasjoner og etterfølgende offentlige utredninger skapte likevel en usikkerhet om vedtaket ville bli fulgt opp. I 2007 avga en regjeringsoppnevnt energikommisjon en innstilling som slo fast at kjernekraften var viktig for å oppfylle kravene til å redusere utslippene av karbondioksid (CO₂), styrke energisikkerheten og opprettholde en økonomisk stabilitet. Den pekte også på at beslutningen fra 2003 burde revurderes, da den ville medføre en dobling av prisen på elektrisk energi. Driftstiden til de eksisterende reaktorene burde derfor forlenges.

I 2009 ble det lagt frem en rapport for regjeringen som anbefalte en ti års forlengning av levetiden for kjernereaktorene. Den daværende regjeringen erklærte seg enig i utsettelsesforslaget, men etter det påfølgende valget av nytt parlament ble det i 2011 besluttet å fase ut tre reaktorer fra 2015, mens de gjenværende skulle fases ut i 2025. Vedtaket ble gjort under forutsetning av at tilfredsstillende kraftforsyning kunne sikres fra andre kilder og at det ikke vil medføre urimelig høye priser.

I juli 2012 ble det kunngjort at Doel 1 og 2 skulle stenges etter 40 års drift. De to reaktorene ble ikke umiddelbart rammet av avgjørelsen, men etter 40 års drift gikk driftstillatelsen til reaktor 3 ut i 2022. Tihange 1, som også har vært i drift i 40 år fikk lov å fortsette til 2025 for å unngå utkoplinger av nettet.

Avvikling av kjernekraften i Belgia vil kreve omlegging til at andre energiformer, noe som kan bli økonomisk krevende. Den føderale regulatormyndigheten for elektrisitets- og gassmarkedet i Belgia, CREG, har beregnet produksjonskostnadene ved belgiske kjernekraftverk til 1,7–2,1 eurocent(¢)/kilowattimer(kWh). Kostnadene inkluderer alle aspekter ved kjernekraft som brenselsyklus, behandling av kjernefysisk avfall og dekommisjonering. Sammenlignet med annen kraftproduksjon er dette gunstig da markedsprisen for kraft har ligget på rundt 6 ¢/kWh og for grønne sertifikater på 8,8–10,7 ¢/kWh. Etter regjeringens mening kan kjernekraftverkenes gode økonomi bidra til en finansiering av omleggingen til andre energiformer. Regjeringen godkjente derfor i 2013 en energiplan som åpnet for en subsidiering av gasskraft og offshore vindkraft ved hjelp av særskatter som ble pålagt kjernekraftverkene, og som de må betale for forlengelsen av konsesjonstiden. Vedtaket utløste motreaksjoner fra Electrabel, som mener de ble utsatt for forskjellsbehandling og en urimelig konfiskering av kraftverkenes overskudd. Etter nye forhandlinger ble det i juli 2015 oppnådd enighet om en samlet løsning som omfatter både økonomisk bidrag fra kjernekraftindustrien og en ti års forlengelse av driftstillatelsen for Doel 1 og 2. Avtalen om forlenget driftsavtale ble også godkjent av det belgiske parlamentet som dermed opphevet tidligere vedtak om snarlig avvikling.

Endelig utfasing av kjernekraften ble bekreftet av den belgiske regjeringen i mars 2018. Elia, som er TSO i Belgia, mener at landet i så fall vil få et behov for minst 3 600 MWₑ ny termisk kraftproduksjon, og at dette vil kreve at fire nye gasskraftverk må føres opp innen 2025. Meningsmålinger tyder på en økende oppslutning i opinionen om å videreføre driften av kjernekraftverkene, også etter 2025.

I mars 2022 bestemte myndighetene å utsette planene om å fase ut kjernekraft i ti år. Under henvisning til behovet for «styrke landets uavhengighet av fossil energi i et turbulent geopolitisk miljø» ble det besluttet å forlenge driftstillatelsen til Doel 4 og Tihange 3 til 2035. Doel 3, Tihange 2 og Doel 1 ble som planlagt stengt ned i henholdsvis september 2022, desember 2023 og februar 2025.

En ytterligere reversering av utfasingspolitikken ble gjort i 2025, da regjeringen kunngjorde at den nå vil inkludere kjernekraft i en strategi som skal sikre en karbonnøytral energimiks i fremtiden. Det innebærer at forbudet mot å bygge nye kjernekraftverk blir opphevet.

• kjernekraft
• kjernekraft i verden
• Økonomi og næringsliv i Belgia