Karpe

Magdi (Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid) og Chirag (Chirag Rashmikant Patel) er begge født i 1984. De møttes på Oslo handelsgymnasium og dannet Karpe Diem i 2000 for å delta på Ungdommens Kulturmønstring. Fire år senere debuterte de med EP-en Glasskår (2004). Den var preget av gruppas politiske ståsted og erfaringene de hadde hatt som norske ungdommer med flerkulturell bakgrunn. Magdi har norsk mor og egyptisk far, og Chirag har indiske foreldre. EP-en nådde noe overraskende umiddelbart et stort publikum, solgte over 5000 eksemplarer og holdt seg på VG-lista i seks uker. Samtidig gjorde de to seg bemerket med gjesteopptredener, både alene og sammen. Chirag, da under artistnavnet Chicosepoy, samarbeidet med RSP og Cam'n A-Lee. Som duo gjestet de Apollos singel Kjære Mamma og deltok på Tommy Tees mixtape H.E.A.T. og Gatas Parlaments Bootlegs, b-sider og bestiser.

Karpe gikk så til plateselskapet Bonnier Amigo. Her utga de i 2006 sitt første album, Rett fra hjertet. Drevet av hitsingelen Piano holdt albumet seg 16 uker på VG-lista, solgte over 18 000 eksemplarer og vant Alarmprisen. Det ble også nominert til Spellemannprisen i klassen hiphop. To år senere kom Fire Vegger, oppfølgeren til Rett fra hjertet. Albumet, som inneholdt kjente singler som Stjerner, Under overflaten (som Marit Larsen), Vestkantsvartinga og Krølla 50'lapp y'all, lå 28 uker på VG-lista og vant Spellemannprisen for beste hiphop-album.

I 2010 kom Karpe med sitt tredje album, Aldri solgt en løgn. Albumet ble deres første kritikerroste utgivelse, og gikk, som tidenes første norske hiphop-album, til topps på VG-lista. Karpe ble igjen nominert til Spellemannprisen for beste hiphop-album, mens singelen Ruter ble nominert til årets hit. Kanskje mer bemerkelsesverdig og overraskende ble de også, som de første innen urban musikk, utnevnt til Årets spellemann for 2010.

Suksessen fortsatte da de samme år vant den aller første Bendiksenprisen, en pris opprettet av musikerorganisasjonen GramArt. Året etter ble de tildelt Sigval Bergesen d.y.'s Almennyttige Pris i Gamle Logen i Oslo. Prisen går til noen som har utført «fremragende arbeid innen allmennyttig virksomhet», og er på til sammen to millioner kroner. Den ene delen av prisen er en gave på 1,5 millioner kroner som skal doneres videre til et veldedig formål. Karpe ga pengene til Røde Kors, en organisasjon de har samarbeidet tett med hele sin aktive karriere. Den andre delen av prisen, en halv million kroner til duoen selv, valgte de å bruke på en gratiskonsert på Rockefeller i Oslo for fans under 18 år.

I 2012 kom Karpe ut med albumet Kors på halsen, ti kniver i hjertet, mor og far i døden. De hadde siden sist album brutt samarbeidet med plateselskapet Bonnier Amigo. Dette fjerde albumet kom ut gjennom Petroleum Records og Sony Music. Albumet fikk to uker på førsteplass på VG-lista og jevnt over gode kritikker. Det ble produsert av svenske Astma & Rocwell og hadde gjesteopptredener av blant annet Kråkesølv, Yosef fra MadCon og Maria Mena. Albumets første singel Toyota'n til Magdi ble av norske musikkanmeldere kåret til årets syvende beste låt i Kritikertoppen, Nye Takters årlige kåring.

I november 2015 startet prosjektet Heisann Montebello. Låtene, alle med respektive musikkvideoer, ble sluppet periodevis. Først ut var sangene Lett å være rebell i kjellerleiligheten din, Hvite menn som pusher 50 og Au Pair. De tre låtene var det mest eksplisitt politiske Karpe hadde vært siden debuten Glasskår i 2004. Utgivelsen ble både kritikerrost og svært omdiskutert. Hvite menn som pusher 50 ble kåret til årets musikkvideo på Spellemannprisen i 2016, mens Lett å være rebell i kjellerleiligheten din ble nominert til både årets låt og årets musikkvideo.

De neste fire låtene ble så sluppet enkeltvis fra 1. februar til 29. august 2016. Til sammen dannet disse syv låtene albumet Heisann Montebello, som ble en gjenganger på listene over årets beste album. Samtidig vant Karpe to P3 Gull-priser, for årets låt (Lett å være rebell i kjellerleiligheten din) og for årets liveartist, og to Spellemannpriser, for beste artist innen urban musikk og for årets album.

Karpe videreførte universet de hadde skapt rundt Heisann Montebello med en større turné i 2017, der høydepunktet var tre utsolgte konserter i Oslo Spektrum. Konsertserien Heisann Spektrum dannet deretter grunnlaget for hybridfilmen Adjø Montebello, som avsluttet hele prosjektet i desember 2017. Adjø Montebello var en blanding av dokumentar, konsertopptak og eksperimentelle sketsjer. Filmen ble kun vist på utvalgte kinoer i fire dager, men hadde likevel over 50 000 besøkende. I forbindelse med filmen ble det også sluppet ytterligere to låter til Heisan Montebello-albumet. Adjø Montebello vant Amandaprisen for beste Scenografi og produksjonsdesign. Filmen ble utgitt digitalt på slutten av 2018.

I 2018 forkortet gruppen navn fra Karpe Diem til Karpe. Etter navnebyttet har Karpe gradvis blitt mer sjangeroverskridende, og de har kombinert sin rapbakgrunn med det de selv omtaler som diaspora-pop. Dette er spesielt hørbart i at det blandes inn andre språk i rappingen, og da særlig arabisk og gujarati.

I 2019 utga de SAS Plus / SAS Pussy. Dette var en sammenhengende låt på 29 minutter og 47 sekunder, som både av gruppen selv og av flere kritikere ble definert som et raphørespill.

Utgivelsen var satt sammen av totalt 17 låter, skisser og lydopptak produsert i sin helhet av Aksel «Axxe» Carlson og Thomas Kongshavn. Produksjonen bærer preg av mangfoldige musikalske referanser med flere koblinger til blant annet nordafrikansk og indisk musikk. Tekstmessig tar Karpe et skritt tilbake fra direktheten som preget Heisann Montebello, mens duoens bakgrunn og klasseskille er hele tiden som et tematisk grunnlag. SAS Plus / SAS Pussy er Karpes til nå mest kritikerroste utgivelse.

Etter utgivelsen av SAS Plus / SAS Pussy gjennomførte Karpe en klubbturné før de i 2020 inviterte 100 utvalgte fans til fem eksklusive konserter i det gamle kulturhuset Festiviteten i Skien. Konsertene som ble døpt SAS Skien ble grundig belyst i dokumentarfilmen VEGG VEGG VEGG som kom i 2022. Filmen, regissert av Tommy Gulliksen og Erik Treimann, dokumenterte de voksende motsetningene mellom Chirag og Magdi, samtidig som den viste frem gruppens arbeid gjennom koronapandemien mot deres neste prosjekt.