KS

Forbundets viktigste organer er Landstinget, Landsstyret, Hovedstyret og fylkesstyrene. Den øverste myndigheten er Landstinget, som møtes hvert fjerde år og består av folkevalgte fra kommunestyrer og fylkesting samt delegater utpekt av landsmøtet i Samfunnsbedriftene (tidligere KS Bedrift). Landstinget velger 14 av Hovedstyrets 15 medlemmer og dessuten leder og nestleder(e).

KS er delt i åtte regionforeninger: KS Agder, KS Innlandet, KS Møre og Romsdal, KS Nord, KS Trøndelag, KS Vestfold og Telemark, KS Vest og KS Viken. KS har et eget kontor i Brussel.

KS opptrer som arbeidsgiver ved lønnsforhandlinger og har fullmakt fra sine medlemmer til å inngå tariffavtaler med de ulike fagforeningene på medlemmenes vegne, slik det fremgår av kommuneloven av 25. september 1992 § 28. Et unntak er Oslo kommune, som er eget tariffområde med egne tariffavtaler med fagforeningene, men som ikke desto mindre er medlem av KS.

KS ivaretar kommunenes interesser under forberedelse og iverksettelse av lover og opptrer som arbeidsgiver ved tarifforhandlinger. Forbundet utfører en rekke felles oppgaver med hensyn til rådgivning, personalforvaltning, opplysnings- og informasjonsvirksomhet og forretningsdrift.

Forbundet er eneaksjonær i KF (tidligere Kommuneforlaget AS), som utgir en rekke fagbøker samt Kommunenes personalhåndbok én gang i året. KS er også eneaksjonær i Kommunal Rapport AS, som utgir tidsskriftet av samme navn.

Tariffsystemet innenfor KS-området fungerer på den måten at de store hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden, det vil si Landsorganisasjonen i Norge (LO), Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Unio og Akademikerne, fungerer som forhandlingssammenslutninger som forhandler fram hovedavtalen, hovedtariffavtalen og sentrale særavtaler med KS.

Det er imidlertid ikke forhandlingssammenslutningene, men de enkelte forbundene innenfor hovedorganisasjonene, som blir parter i avtalene med KS. Her skiller det kommunale tariffsystemet seg fra det statlige, hvor det er hovedorganisasjonene selv som er tariffparter på arbeidstakersiden.

Nåværende hovedtariffavtale i KS-området gjelder fra 1. mai 2024 til 30. april 2026, mens Hovedavtalen gjelder fra 1. januar 2024 til 31. desember 2025.

Forløperne til KS var Norges Byforbund (stiftet i 1903) og Norges Herredsforbund (stiftet i 1923). Etter hvert som forskjellene mellom by- og herredskommuner forsvant, ble det mindre hensiktsmessig med to forbund. Sammen med såkalte sektorforbund som Norges Sosialforbund og Norges Havneforbund slo Norges Byforbund og Norges Herredsforbund seg i 1972 sammen til Norske kommuners sentralforbund (NKS).

Organisasjonen skiftet navn til Kommunenes sentralforbund i 1988. Navnet ble i 2004 endret til KS, som nå står for Kommunesektorens Organisasjon.

Medlemstallet i KS har blitt endret flere ganger, først og fremst som følge av kommune- og fylkessammenslåinger, men også på grunn av oppløsning av noen fylker fra 1. januar 2024.

• arbeidsliv
• kommune
• fylke
• tariffavtale

• KS sine nettsider