Josef Hyrtl
Joseph Hyrtl var en østerriksk anatom som regnes som en av de største europeiske anatomene på 1800-tallet. Hyrtl bidro særlig til å rydde i den anatomiske nomenklaturen, som skulle være internasjonal, men som siden Andreas Vesalius' dager var blitt mer og mer uoversiktlig.
Joseph Hyrtl ble født i Eisenstadt i dagens Østerrike, men som den gang tilhørte Ungarn. Han vokste opp i enkle kår, men fikk likevel anledning til å studere medisin i Wien, hvor han ble immatrikulert i 1831.
Han kom tidlig til å interessere seg for anatomi, og ble allerede etter to år tilbudt stillingen som prosektor ved universitetet. Hans preparater ble beundret, selv av professorene, og han holdt kurs i disseksjonsteknikk både for sine medstudenter og for praktiserende leger. I 1837 tok han sin doktorgrad (Antiquitates anatomicae rariores) som var et medisinhistorisk arbeid, hvor han blant annet forkastet fysiologiske eksperimenter på dyr.
I 1837, bare 27 år gammel, ble Hyrtl tilbudt et professorat ved universitetet i Praha. Der fullførte han sin Lehrbuch der Anatomie des Menschen (1846) som utkom i hele 20 utgaver. Kort tid i forveien hadde han blitt overtalt til å motta anatomi-professoratet i Wien, men oppholdet der ble ham ikke bare til glede. Under wiener-revolusjonen i 1848, hvor han som lege hadde måttet ta seg av de sårede, ble hjemmet hans plyndret og tømt for verdier sammen med hans anatomiske preparater. Dette kom Hyrtl aldri over. Han ble etter hvert en vanskelig mann å samarbeide med, og han trakk seg tilbake fra universitetet i 1874.
Hyrtls medisinske interesser lå på flere plan, hovedsakelig anatomien i det indre øre og nyrenes blodsirkulasjon. Men han beskjeftiget seg også med antropologi, og samlet 139 hodeskaller fra 22 land for å vise de store variasjonene som fantes på skalleformen innen Europa. Derved ville han motbevise frenologenes påstand om at skalleformen sto i forbindelse med vedkommendes intelligens og psykiske egenskaper. Samlingen finnes idag i The Mütter Museum i Philadelphia, USA.
Den anatomiske terminologien var i løpet av 1800-årene blitt uoversiktlig, med store avvik fra land til land. I 1880 hadde Hyrtl utgitt boken Onomatologia anatomica hvor han gjennomgår og kritiserer 421 anatomiske betegnelser, angir deres historiske bakgrunn og de mange varianter som da var i bruk. Som et eksempel nevner han acetabulum, som lenge hadde blitt skrevet acceptabulum = 'det som mottar (lårbeinshodet)'.
Hyrtl ønsket selv ikke å reformere anatomien, men han ville gjennom boken vise nødvendigheten av en internasjonal enhet og reform. Det førte til at den anatomiske terminologien ble bearbeidet av den tyske anatomiforeningen i 1887, noe som førte til utgivelsen av Nomina anatomica i Basel 1895 (BNA), og hvor antall anatomiske betegnelser ble betydelig redusert.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.