Johan Ulstrup

Ulstrup startet sin karriere i 1918 da han ble uteksaminert fra Sjøkrigsskolen. På tyvetallet var han en periode student i Frankrike, og elev på en rekke kurs og skoler i marinen. I perioder også sjef på motortorpedobåter og minelegger. I 1936 fikk han rang som kaptein.

1939 ble Ulstrup sjef for en mineleggerdivisjon, som del av nøytralitetsvakten. Etter å ha mottatt meldinger om kamper i Oslofjorden natt til 9. april fikk avdelingen hans lagt ut en serie miner etter at de første tyske krigsskipene var passert innløpet til Bergen. Disse minene skadet og senket flere tyske støtteskip. Selv etter at Sør-Norge var tapt til tyskerne fortsatte Ulstrup motstanden så lenge det lot seg gjøre. I juni 1940 måtte han flykte, og meldte seg til Sjøforsvarets Overkommando i London.

Samme år endret Ulstrup mellomnavn fra det tyskklingende «Friedrich» til norsk stavemåte «Fredrik».

Ulstrup ble sjef på jageren Mansfield, som Norge hadde fått overdratt fra USA, under eskortetjeneste i Atlanterhavet fra 1940 til 1941. Han kom deretter på land og startet i tjeneste som sjef for norske marinestyrker på Island, en stilling han beholdt ut krigen.

Etter krigen ble Ulstrup minedirektør, med ansvar for minevåpenet i Sjøforsvaret. Denne stillingen hadde han frem til 1952, da han ble forfremmet til kontreadmiral og ble sjef for Marinekommando Østlandet.

• Norsk forsvarshistorie
• Norges forsvar under andre verdenskrig

• Norsk biografisk leksikon, bind XVII (1975). Oslo: Aschehoug & Co. (Tilgjenelig på NB)