Jens Ulltveit-Moe

Ulltveit-Moe avla siviløkonomeksamen ved Norges Handelshøyskole (NHH) i 1966 og fortsatte sine studier ved Columbia University i New York med en M.A.-grad i internasjonal politikk i 1968. Han interesserte seg tidlig for internasjonale forhold og allerede hans studiearbeid ved NHH var viet norsk eksport.

Etter ytterligere fire år i New York, hvor han arbeidet i det globale konsulentselskapet McKinsey (1968–1972), gikk han inn som direktør i det London-baserte tankskipsrederiet Asterix, som tilhørte det nederlandske familieselskapet SHV Corporation. Her arbeidet han fra 1972 til 1980. Der fikk han utfordringen å drive tankflåten og forvalte selskapets tankskipsinvestering under 1970-årenes skipsfartskrise, og ifølge eget utsagn fikk han prøvd ut sine teorier. Fra den nederlandske eieren fikk han også med seg tre leveregler: Timing, Langsiktighet og Gå mot strømmen.

I 1980 hentet kreditorene med Bergen Bank i spissen Ulltveit-Moe til Haugesund som administrerende direktør for det da tapstyngede rederiet Knut Knutsen OAS. Rederiet var svekket etter skipsfartskrisen og overtatt av kreditorene. Ulltveit-Moe gjennomførte en snuoperasjon i rederiet, tok i bruk bøyelasting av tankskip for oppdrag i Nordsjøen og knyttet til seg Trygve Seglem, som ble hans mangeårige partner i shippingvirksomheten. I 1984 overtok Ulltveit-Moe rederiet fra kreditorene, noe som førte til et anstrengt forhold mellom ham og Knutsen-familien.

Knutsen OAS Shipping ble utgangspunktet hvorfra Ulltveit-Moe de neste 20 år bygde opp Umoe-konsernet med rederidrift og maritim industri. Tidlige oppkjøp var Harding Safety med livbåtproduksjon (1986), Haugesund Mekaniske Verksted og Sterkoder skipsbyggeri i Kristiansund (begge 1990). Snuoperasjonen i Harding Safety krevde stahet og langsiktighet. Sterkoder måtte senere nedlegges, mens videreutviklingen av Haugesund Mekaniske Verksted til offshore og salg til ABB i 2000 la grunnlaget for stor formue og nye muligheter. Veien frem var imidlertid usikker. Problemene for offshoreverftet hadde nær ført til konkurs for Ulltveit-Moe i 1998. En forretningsmessig snuoperasjon med reorganisering, effektivisering og omstrukturering måtte til for å muliggjøre det innbringende salget.

Frigjøringen av likviditet gav Ulltveit-Moe muligheter for satsing på nye industriutfordringer, som i seismikkselskapet Petroleum Geo-Services (PGS) og plogprodusenten Kverneland Gruppen. Men han gikk også nye veier, som da Umoe gjennom oppkjøpet av Narvesen Catering i 2002 ble eier av kjente restaurantkjeder som Peppes Pizza og Burger King.

Ulltveit-Moe søker nærkontakt med forskning både innen sitt eget fag og innen teknologi. Han finner det nyttig å være i nærheten for å plukke opp impulser og trekke unge talenter til sine virksomheter. Hans engasjement har omfattet både forskningsstiftelsen Fafo, det tekniske miljøet rundt Marintek og NHH-miljøet.

Flere viktige verv har gitt Ulltveit-Moe stor innflytelse og gjort ham synlig, spesielt mens han var president i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i årene 2000–2004. Han var en profilert president i Norges Rederiforbund fra 1990 til 1991 og var med og etablerte Maritimt Forum, hvor han ble første styreformann (1990–1993). Han har og har hatt styreverv i flere sentrale norske industribedrifter.

• Knutsen O.A.S. Shipping
• reder
• skipsfart
• Umoe AS

• «Forretningsidé og FoU i shipping», dobbeltintervju med J. Ulltveit-Moe og Victor D. Norman, i Gründer nr. 4/2001, Bilag om Norges maritime næring, s. 43–46
• Strandenes, Siri Pettersen: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 9, 2005