Jens-Anton Poulsson var en norsk hæroffiser og motstandsmann, særlig kjent for deltakelsen i tungtvannsaksjonen på Rjukan. Etter andre verdenskrig hadde han en lang karriere i Forsvaret, med ledende stillinger hjemme og deltakelse i operasjoner ute.
Jens-Anton Poulsson
Faktaboks
- Født
- 27. oktober 1918, Tinn
- Død
- 2. februar 2010, Oslo
- Virke
- Offiser
- Familie
-
Foreldre: Overingeniør Jens Jørgensen Poulsson (1875–1961) og Vivi Lange (1882–1952).
Gift i 1946 med Bergljot Josefine Dammen (1920–2003), datter av inspektør Thorvald Dammen (1889–1965) og Gunda Pauline Hansen (1893–1977).

Andre verdenskrig
Oppveksten på Rjukan gav Poulsson rike muligheter for friluftsliv, jakt, fiske og turer i fjellet både sommer og vinter. Etter avlagt examen artium startet Poulsson sin militære karriere i 1939 ved 2. divisjons befalsskole. Ved Nazi-Tysklands invasjon av Norge 9. april 1940 var han forlagt som befalsaspirant i Fredrikstad. Derfra deltok han i felttoget i Østfold frem til hans avdeling ble beordret til å trekke seg over grensen til Sverige uten å ha kommet i kamp. Poulsson kom tilbake til Norge i juli 1940, men måtte flykte tilbake til Sverige i januar 1941, og derfra ta seg til Storbritannia, dit han ankom i oktober. I Storbritannia ble han i november 1941 innrullert i det som senere ble kjent som Kompani Linge, en del av den britiske avdelingen Special Operations Executive (SOE). Her gjennomførte han en rekke kurs, blant annet i sabotasje.
Sabotasjeaksjoner

Fenrik Poulsson ble valgt ut til å lede gruppen som skulle forberede en britisk aksjon mot Norsk Hydros anlegg på Vemork ved Rjukan. Høsten 1942 ble han og tre andre sluppet over Hardangervidda for å forberede mottak av britiske tropper, kjent som Operasjon Grouse. Da forsøket endte i tragedie og britenes fly styrtet, ble planen endret. Ytterligere fem nordmenn ble sendt ut og oppnådde kontakt med Poulssons gruppe i februar 1943. Den samlede gruppen gjennomførte en vellykket aksjon, Operasjon Gunnerside/Swallow, mot anlegget på Vemork.
Deretter dro Poulsson tilbake til Storbritannia, før han i oktober 1944 returnerte til Norge i Operasjon Sunshine. Denne operasjonen ble ledet av Leif Tronstad, og var et samarbeid mellom Kompani Linge og Milorg D 16. Gruppens oppdrag var å sørge for at tyske tropper ikke ødela industri og kraftverk i Buskerud og Telemark ved en tilbaketrekking i krigens sluttfase. Da Tronstad ble drept i mars 1945, tok Poulsson, som var nestkommanderende, over ledelsen. Deretter, og frem til krigens slutt, var han sjef for Milorg D 16.

Senere karriere

Poulsson fortsatte i Forsvaret etter krigen. Han gjennomførte offiserkurs i USA (1952) og ved Forsvarets høgskole (1966). Han var sjef for den dansk-norske bataljonen (DANOR) i United Nations Emergency Force (UNEF) i Gaza (1960), sjef i Hans Majestet Kongens Garde (1961–1965), deretter nestkommanderende for Brigaden i Nord-Norge (1967–1968) og sjef for Infanteriregiment nr. 3 (1980–1982).
Poulsson skrev gjennom mange år i fagpressen om ledelse, disiplin, utdannelse i sin alminnelighet, skyteutdannelse og om vintertjeneste, der han hadde større erfaring enn de fleste innen Forsvaret. Han ble utnevnt til oberst i 1968, og gikk av med pensjon fra Forsvaret i 1982. Etter endt tjeneste i Forsvaret hadde Poulsson god tid til å dyrke sin fremste hobby, jakt og fiske, på sin store fjelleiendom ved Møsvatn på Hardangervidda.
Han mottok en rekke æresbevisninger for sin innsats under andre verdenskrig, blant annet Krigskorset med sverd og St. Olavsmedaljen med ekegren. I filmen Kampen om tungtvannet fra 1948 spilte han seg selv. I 1982 utga han boka Aksjon Vemork: Vinterkrig på Hardangervidda.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.