Jakob Walnum var en norsk prest og misjonær blant de reisende (romanifolk). I perioden 1893 til 1918 var Walnum en av organisatorene bak tiltakene mot de reisende i Norge, og fra 1918 til sin død var han prest i Botne i Vestfold.
Walnum ble cand.theol. i 1877 og tok praktisk-teologisk eksamen i 1880. I 1893 dannet han Hovedkomiteen til Omstreifermisjonen (se Norsk misjon blant hjemløse) i Bergen. Walnums «løsning på omstreiferproblemet» bestod av fosterhjem for barna og tvangsarbeid for de voksne. På den norske sosiallovgivningens grunn ville han kristne de reisende og utslette den reisende livsformen.
Det første barnehjemmet ble startet på Askviknes i Os ved Bergen i 1900, og på det meste drev organisasjonen seks barnehjem. I 1908 ble Svanviken arbeidskoloni i Eide på Nordmøre etablert, hvor taterfamilier med hjemmel i løsgjengerloven av 1900 ble tvunget til å bosette seg og dyrke jorden under trussel om å bli fratatt barna.
Walnum opprettet også i 1911 en arbeidsanstalt på Bergfløtt i Lier for enslige, mannlige løsgjengere.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.