Jørstadmoen leir

I det sentrale leirområdet vest for veien ligger det forlegninger, administrasjonsbygg, velferds- og undervisningsbygg, kjøkken og spisesal. Flere av byggene er opprinnelig brakker oppført av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig, men enkelte er også fra 1800-tallet. Det finnes også spredte eksempler på bygg fra perioden 1950–1990.

Lenger nord i leiren finnes kaserner oppført på 1960-tallet og et garasje- og verkstedsområde med bygg fra 1950-tallet til 1990-tallet. Ellers har det på 2000-tallet blitt bygd diverse lagerhaller og garasjer, kasunpark, fritidsmesse, moderne forlegninger og kontorbygg.

I tilknytning til hovedleiren ligger det et knippe mindre skyte- og øvingsplasser med blant annet en kortholdsbane. Det finnes også idrettsplasser nord i leiren og i vest en ekserser- og oppstillingsplass. Krigsgravplassen, som er blant landets største, ligger rett nord for hovedleiren og er fredet etter gravplassloven.

Leiren har vært under mer eller mindre kontinuerlig utvikling siden andre verdenskrig, og framstår i dag som et relativt stort, men samtidig kompakt, militært etablissement.

Jørstadmoen har en lang historikk som øvingsplass for Hæren og seinere som lokasjon for Forsvarets sambandsavdelinger. Allerede i 1787 ble Onsummoen vest for dagens leir tatt i bruk som ekserserplass for kavaleriet. Kort tid etter kom også infanteriet dit. I 1821 flyttet den militære virksomheten til Søndre Jørstads jorder, derav leirens navn. En mer fullverdig og egentlig ekserserplass ble det i 1831, da kompanier tilhørende Gudbrandsdalen bataljon fikk stedet som fast øvingsplass. Noen egentlig leir var det imidlertid fortsatt ikke, og det var heller ikke vanlig at ekserserplassene i Norge hadde særlig med bygninger og øvrig infrastruktur på denne tiden.

Forsvarets virksomhet økte stadig utover på 1800-tallet, og det var behov for mer plass. Først i 1870, så i 1886, og da kjøpte staten like godt hele Søndre Onsum gård. Samme år ble de første faste installasjonene i leiren reist. Dette var blant annet mannskapsbrakker, offisersforlegninger, messer og kjøkken. De fleste ble bygd på stedet, enkelte også tilflyttet. Et par av disse aller første byggene, et større lager og en kontorbrakke, er fortsatt i bruk.

I forbindelse med forberedelser til ny hærordning ble Jørstadmoen i 1908 truet av nedleggelse for første gang, men leiren ble videreført. Derfor kunne den blant annet bli benyttet til internering av overlevende briter under første verdenskrig, etter at tyskerne i 1915 senket et engelsk fartøy på norskekysten.

I mellomkrigstiden var leiren på nytt truet av avvikling, trolig fordi skytebanene ikke var brukbare til de nye automatvåpnene som Forsvaret hadde tatt i bruk. Men Jørstadmoen overlevde nok en gang. Leirens videre eksistens ble nyttig for Forsvaret ved invasjonen i 1940, da det var mulig å sette opp flere avdelinger her som kunne settes inn i kampene som foregikk i mjøsområdet (se kampene i Sør-Norge).

Okkupasjonsmakten overtok Jørstadmoen etter invasjonen i 1940. Innledningsvis brukte tyskerne den som leir for egne styrker. Fra 1942 ble anlegget på nytt en interneringsleir. Først for norske lærere (se lærerstriden), deretter mest sovjetiske krigsfanger fra østfronten. Til dette ble det bygd en brakkeleir vest i leiren og en sykeleir i øst.

Jørstadmoen ble etter hvert en svært sentral fangeleir. Innen nazistenes fangeleir-system hadde den betegnelsen Stalag 303 Lillehammer, og var én av fire hovedtransittleirer for sovjetiske krigsfanger i Norge.

Det er uklart hvor mange fanger som var innom Jørstadmoen i løpet av krigen. De høyeste estimatene angir 70 000, men tallet er omstridt. Godt dokumentert er det imidlertid at 954 fanger døde mens de var på Jørstadmoen. De aller fleste var sovjetiske og ble gravlagt på krigsgravplassen.

Da freden kom, var Jørstadmoen en stor leir i dårlig stand. Likevel ønsket flere våpengrener å flytte dit. I konkurranse med andre av Forsvarets avdelinger var det det nyopprettete Hærens samband som «vant» og fikk Jørstadmoen som øvingsplass og leir. Dette skulle komme til å sette sitt preg på leiren i framtiden, i og med at samband – og videreutviklingen innen dette, inkludert informasjonsteknologiens tunge inntreden i Forsvaret – fortsatt er en dominerende virksomhet i leiren.

Sambandsavdelingen, som ble til Hærens sambands skole- og øvingsavdeling (HSBSØ), etablerte seg raskt. For eksempel var det første kullet på «radioskolen» i gang allerede høsten 1945. Året etter ble det også holdt kurs i sambandstjeneste for kvinnelige soldater. Aktiviteten foregikk for det meste i eksisterende brakker, men noen bygg ble også sanert og etter hvert erstattet.

Fra 1949 ble leirfornyelsen gjennomført med større kraft. Nybygg for bilverksted og kjøreskole (sambandet var storbruker av motorkjøretøy), kjøkken, lager, spisesalen «Altona» og forlegninger kom til i stort tempo. Videre ble det bygd gymsal, hovedvakt samt tekniske anlegg. I alt ble leiren supplert med snaut 20 bygg i løpet av 1950-tallet, hvorav omkring halvparten fortsatt er i bruk. Også seinere har det skjedd endringer i leirbebyggelsen.

I 1985 gikk HSBSØ inn i det nye Sambandsregimentet (SBR) som ble etablert på Jørstadmoen. I 1992 ble også Sambandsinspektoratet lagt hit, uten at disse hendelsene satte større spor i bygningsmassen. Da SBR ble nedlagt i henhold til St.prp. nr. 45 (2000–2001), ble denne i 2003 erstattet av et nytt felles kompetansesenter: Forsvarets kompetansesenter for kommando-, kontroll- og informasjonssystemer (FK KKIS). FK KKIS, som var en konsolidering med utgangspunkt i alle forsvarsgrenenes sambandsenheter, ble lagt til Jørstadmoen. Med dette var Jørstadmoens mer enn 200 år lange historie som en ren hærleir over.

Ved opprettelsen av Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) i 2009 styrket man Forsvarets IKT-virksomhet ytterligere, og FK KKIS var en vesentlig bestanddel i dette. I 2012 ble INI så å si en egen forsvarsgren og endret samtidig navn til Cyberforsvaret. Sjef Cyberforsvaret fikk hovedkvarter på Jørstadmoen og har det fremdeles.

Jørstadmoen er et godt eksempel på en av de tradisjonsrike østnorske militærleirene som utviklet seg fra enkle ekserserplasser på slutten av 1700-tallet og ble til større leirer med permanent bygningsmasse og infrastruktur mot slutten av 1800-tallet. Etter andre verdenskrig ble leiren et sentrum for sambandet i Hæren, før Jørstadmoen ble et av de viktigste stedene for Forsvarets satsning og kapasitet innen cyberforsvar tidlig på 2000-tallet.

På denne bakgrunnen er det naturlig at Modellkammer Jørstadmoen ble etablert her i 2000. Et modellkammer er en form for museum, og Modellkammer Jørstadmoen har som formål å formidle historien til og utviklingen innen militær informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Museet ligger i det gamle depotbygget i den østlige delen av leiren.

Depotet utgjør sammen med telthuset og vakttårnet et gammelt og sjeldent kulturmiljø og er fredet av Riksantikvaren. Også et radiolinjebygg helt nord i leiren er fredet. Befalsforlegningen, et kontorbygg inne i hovedleiren og hele Nedre Onsum gård, som ligger litt vest for hovedleiren og som Forsvaret kjøpte på 1990-tallet, er bevaringsverdige.