Isidor fra Sevilla

Isidor kom fra en innflytelsesrik familie, og han etterfulgte sin bror Leander som erkebiskop i Sevilla i 600 eller 601. Isidor ble kjent som en dyktig leder av kirken, men ikke minst som en av sin tids lærde menn, med kunnskaper i språk, antikkens litteratur, teologi og historie. Han grunnla en skole i Sevilla, hvor han selv også underviste.

Isidor var en svært aktiv forfatter, og forfatterskapet hans omfatter teologiske skrifter, hvor det viktigste regnes å være trebindsverket Sententiae, en avhandling om kristen moral. Han skrev også historiske verker, hvor Historia gothorum, vandalorum et suevorum («Historien om gotere, vandaler og svebere»), som regnes som en av primærkildene for vår kjennskap til goterne.

Hans hovedverk er Etymologiae sive origines ('Etymologiene eller opphavet'), oftest bare kalt Etymologiae. I dette verket samler han det meste av samtidens vitenskap og kunnskap, og dette var den første kristne encyklopedi. Etymologiae er delt inn i 20 bøker eller deler som hver behandler et tema som grammatikk, retorikk, matematikk, medisin, rettsvitenskap, Gud, engler og helgener, kirken, geografi, jordbruk, zoologi og flere. Innholdet i Etymologiae baserer seg i stor grad på klassiske latinske forfattere som Plinius den eldre, Cassiodorus og Sveton.

Isidors Etymologiae hadde en enorm innflytelse gjennom hele middelalderen, både som lærebok, og som kilde for ordbøker og seinere encyclopedier.

Isidor ble kanonisert i 1598, og har minnedag 4. april.

• erkebiskop
• helgen
• leksikon