Isabel Rio Novo er en portugisisk forfatter som regnes som en av de beste romanforfatterne de siste årene i Portugal. Hun har en doktorgrad i sammenlignende litteraturvitenskap, og jobber ved Universitetet i Porto.
For det meste bruker Isabel Rio Novo et sobert ordforråd og et gjennomsiktig narrativ, men stilen hennes har også noen postmoderne trekk, som for eksempel parodi, ironi og metafiksjon.
Til tross for at hun publiserte noen bøker mellom 2004 og 2014, var det først med romanen Rio do Esquecimento (2016) at hun fikk oppmerksomhet både fra litteraturkritikere og vanlige lesere. Boka ble nominert til Prémio Leya, som er en viktig litteraturpris i Portugal og Brasil.
I Rio do Esquecimento tar Isabel Rio Novo utgangspunkt i en fortelling om en døende mann som kommer tilbake til Portugal i 1864 etter å ha bodd mange år i Brasil og blitt rik. Romanen beveger seg mellom en interessant rekonstruksjon av det sosiale miljøet i Porto på 1860-tallet, et nett av maktrelasjoner som blandes med kjærlighets- og krimhistorier, og en nåtidig forteller i tredje person som til syvende og sist henviser alle karakterene og hendelsene i romanen til en slags «rio do esquecimento», det vil si forgjengeligheten, glemselen og døden.
Etter Rio do esquecimento har Isabel Rio Novo gitt ut tre andre romaner. A Febre das Almas Sensíveis (2018), Rua de Paris em Dia de Chuva (2020) og Madalena (2021).
Romanen A Febre das Almas Sensíveis handler spesielt om Armando, en portugisisk mann som ble rammet av tuberkulose og innlagt på et høyfjellssanatorium på Caramulo fram til han døde på 1940-tallet. Selv om Armando bare er en vanlig person og ikke har noe å gjøre med poesi, finnes det flere utdrag der fortelleren som dikter Armandos historie, henviser til mange portugisiske diktere og forfattere som døde av tuberkulose, for eksempel Cesário Verde, José Duro, Júlio Dinis og António Nobre. Fortelleren framhever at denne fryktelige sykdommen som forårsaket så mange døde, ikke hadde noe romantikk i seg, og sanatoriet på Caramulo kan kanskje ses på som en metafor for Portugal under diktaturet til Salazar. Den første epigrafen til A Febre das Almas Sensíveis viser til at boken henter noe inspirasjon fra Thomas Manns Trolldomsfjellet.
I Rua de Paris em Dia de Chuva bygger Isabel Rio Novo opp en fortelling om den kjente franske maleren Gustave Caillebotte.
Romanen Madalena har et narrativ som er preget av sykdom og døden. Det er mulig grunnen til dette er at Isabel Rio Novo selv opplevde å bli rammet av kreft da hun var 38 år gammel.
Isabel Rio Novo har ikke bare skrevet romaner. Hun har også utgitt to viktige biografier: En om Agustina Bessa-Luís (O Poço e a Estrada, 2019) og en annen om Camões (Fortuna, caso, tempo e sorte. Biografia de Luís Vaz de Camões, 2024).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.