Tyskland er kjent for sine mange idretter både i form av organisert konkurranseidrett på topp- og breddenivå og i form av mosjonsidrett blant innbyggere flest.
Ser vi på den tyske toppidretten er Tyskland en av verdens ledende idrettsnasjoner hvor tyske enkeltutøvere og lag hevder seg i både sommer- og vinteridretter.
Franz Beckenbauer som landslagskaptein i 1970-årene.
Tyskland er sammen med Brasil og Italia en av de tre store VM-nasjonene i fotball, med fire seire og finalespill i alt åtte ganger.
Vest-Tyskland ble verdensmestere i 1954, i 1974 på hjemmebane og i 1990. De tapte finalen i 1966, 1982 og 1986. Som forent Tyskland tapte de finalen i 2002 og nådde semifinalen på hjemmebane i 2006. De ble igjen verdensmestere. De ble igjen verdensmestere i 2014 da de slo Argentina i ekstraomganger. Og de ble europamestere i 1972, 1980 og 1996. I 1976, 1992 og 2008 var de tapende finalist.
På klubbnivå har Bayern München vært det store laget med blant annet 32 tyske ligaseirer (per 2024) og tre seirer på rad i europacupen for serievinnere (1974–1976) og senere i Mesterligaen i 2001, 2013 og 2020. Den store spilleren på laget i 1970-årene var Franz Beckenbauer, som ble verdensmester både som spiller (1974) og landslagstrener (1990).
I likhet med andre europeiske og nordiske land, opplevde tysk kvinnefotball en oppblomstring etter andre verdenskrig. Det til tross for at fotballforbundene i flere av disse landene i lengre tid motarbeidet fotball for kvinner. Det tyske fotballforbundet satte forbud mot kvinnefotball i 1955, et vedtak som ble opphevet i 1970. I 1981 ble det tyske kvinnelandslaget opprettet, og etter hvert utviklet det seg til å bli en dominerende kraft i de store internasjonale turneringene. I dag står det kvinnelige landslaget oppført med hele åtte EM-gull, to VM-gull (2003, 2007) og ett OL-gull (2016).
I sesongen 1990–91 fikk kvinnene sin egen Bundesliga, som ble nasjonal i 1997. Den tyske cupen for kvinner ble etablert ti år seinere (1981). Tyske fotballklubber hevder seg også i dag internasjonalt, hvor de kan skilte med ti seire i Woman’s Cup (UEFA). Det er flere kjente tyske herreklubber som i dag også har stiftet klubblag for kvinner. I dagens bundesliga for kvinner kan vi nevne eksempler som Bayern München, Frankfurt, Werder Bremen, Bayer Leverkusen og Borussia Mönchengladbach. Flere norske spillere har også spilt for tyske klubber, blant annet Ada Hegerberg og Maren Mjelde for Potsdam og Caroline Graham Hansen for Wolfsburg.
Verdens mest meritterte kvinnelige dommer, Bibiana Steinhaus, er tysk. Hun la opp allerede som 41-åring (2020), etter å ha dømt den tyske supercupen for menn mellom Bayern München og Borussia Dortmund. Hun ble den første kvinnen som dømte i tysk Bundesliga for menn (i 2017), etter å ha dømt ti år i den nest øverste herredivisjonen. Hun er også kjent for å ha dømt VM-finalen for kvinner i 2011, OL-finalen for kvinner i 2012 og mesterligafinalen for kvinner i 2017.
Michael Schumacher etter seieren i Frankrike Grand Prix på Magny Cours-banen i 2004.
Tyskland er også kjent for å hevde seg i motorsport. En av verdens mest kjente personer er formel 1-kjøreren Michael Schumacher, som til og med 2012 ble verdensmester sju ganger. Kjente tyske racerbaner er Nürburgring og Hockenheim.
Boris Becker under Wimbledon-turneringen 1985.
Tyskland har også hevdet seg innenfor tennis, blant annet ble Boris Becker berømt da han i 1985 vant Wimbledon-turneringen som inntil da yngste herrespiller. Han vant senere turneringen to ganger til og deltok på det seirende tyske laget i Davis Cup i 1988 og 1989, som Tyskland også vant i 1993. Også kvinnelige tennisspillere har gjort det bra, deriblant Steffi Graf, som regnes som en av de beste tyske kvinneutøvere gjennom tidene og som vant i alt 22 Grand Slam-turneringer i single.
I friidrett har Tyskland hatt flere gode utøvere. Rudolf Harbig satte i 1939 en verdensrekord på 800 meter som sto til 1955, og Armin Hary ble i 1960 førstemann som løp 100 meter på 10,0 sekunder og samme år olympisk mester. Vesttyske Ulrike Meyfarth vant OL-gull i høyde med 12 års mellomrom (1972 og 1984). Kjente navn etter gjenforeningen i 1990 er Lars Riedel (diskos), Heike Drechsler (lengde) og Heike Henkel (høyde). I nyere tid har ikke tyskerne hevdet seg innenfor friidrett, med noen unntak. Robert Harting tok OL-gull i diskos i 2012, Raphael Holzdeppe tok VM-gull i stavhopp i 2013, Harting i 2016, og Thomas Röhler tok OL-gull i spyd i 2016. Johannes Vetter tok VM-gull i spyd i 2017. Niklas Kaul vant VM i tikamp i 2019. På kvinnesiden har vi blant annet Christina Schwanitz som tok sølv i kulestøt i VM i 2013 og gull i 2015. Christina Obergföll med VM-gull i spyd i 2013, Katharina Molitor tok gull i spyd i VM i 2015 og Malaika Mihambo som har både OL-gull, VM-gull (2019), EM-gull i lengde.
Håndball har i stor grad sin opprinnelse i Tyskland i 1920-årene, først som 11-mannsspill på en stor bane utendørs. Tyskland har senere vunnet VM innendørs i 1938, 1978 og 2007 for menn, og i 1971, 1975 og 1978 (Øst-Tyskland) og 1993 for kvinner. Herrelandslaget ble også EM-mestre i 2004.
I perioden 1949–1990 var Tyskland delt i to stater, og DDR valgte å satse stort på idrettsområdet for å oppnå internasjonal status og propagandere for sin politiske ideologi. Østtyske utøvere gjorde seg etter hvert gjeldende innen de fleste idretter, og DDR konkurrerte fra 1970-årene med Sovjetunionen om å bli beste OL-nasjon både i sommerlekene og vinterlekene. Blant mange kjente navn fra denne tiden er friidrettsutøveren Marita Koch, svømmerne Kristin Otto, Kornelia Ender og Roland Matthes, skøyteløperen Karin Kania, skiskytterne Frank Ullrich og Frank-Peter Roetsch og skiløperne Ulrich Wehling og Gerhard Grimmer. Marita Koch holder fremdeles (per 2021) verdensrekorden på 400 meter, som ble satt i 1985, og Kristin Otto tok seks OL-gull i 1988. Etter gjenforeningen i 1990 ble det kjent at den østtyske staten drev et vitenskapelig basert dopingregime, som topputøverne var forpliktet til å følge. Mange østtyske resultater må sees i lys av dette, selv om også andre og større nasjoner var sterkt dopingbelastet i denne perioden.
Tyskland er en av de beste vinteridrettsnasjonene, og vinteridrett er meget populært blant befolkningen. Både i langrenn, hopp, kombinert, alpint, skiskyting, hurtigløp på skøyter, kunstløp og akesport er det blitt tyske olympiske mestere, og Tyskland ble beste nasjon i vinter-OL i 1984 (Øst-Tyskland), 1992, 1998, 2002 og 2006.
Både i hopp og kombinert er det lange tyske vinnertradisjoner, mens langrennsløperne først har hevdet seg fra årtusenskiftet. Kjente tyske hoppere er Helmut Recknagel fra rundt 1960, senere Hans-Georg Aschenbach, Jens Weissflog, Martin Schmitt og Sven Hannawald. Kombinertløperne Georg Thoma, Ulrich Wehling og Ronny Ackermann har alle vært verdensledende. De to første rennene i den tysk-østerrikske hoppuken foregår i Tyskland, først i Oberstdorf og deretter i Garmisch-Partenkirchen (nyttårsrennet). I alpint dominerte Christl Cranz i 1930-årene med i alt 12 VM-gull, senere kjente navn er Rosi Mittermaier og Katja Seizinger.
Skiskyting er kanskje den mest populære vinteridretten, med tusenvis av tilskuere under rennene i Ruhpolding (i vest) og Oberhof (i øst). Kjente utøvere i senere tid er blant annet Sven Fischer og Rico Gross og på damesiden Uschi Disl og Kati Wilhelm.
Kunstløperen Katarina Witt vant to OL-gull i 1980-årene for Øst-Tyskland, senere var hun også OL-deltaker på Lillehammer i 1994. Blant hurtigløperne har tyske dameløpere vært verdensledende fra 1980-årene, først med østtyske løpere og senere med blant andre Gunda Niemann-Stirnemann og Anni Friesinger. Sprinteren Erhard Keller ble olympisk mester på 500 meter to ganger.
De olympiske sommerleker ble arrangert i Berlin i 1936 og i München i 1972, og vinterlekene i Garmisch-Partenkirchen i 1936. Sommerlekene i 1916 var også lagt til Berlin, men første verdenskrig satte en stopper for disse. Etter verdenskrigene fikk ikke Tyskland delta i OL i 1920, 1924 og 1948, og i perioden 1952–1968 stilte de to tyske statene med et felles lag. Under OL i München i 1972 skjedde OL-historiens største tragedie, da palestinske terrorister tok israelske idrettsutøvere som gisler og alle ble drept.
Idrett utgjør en viktig del av det tyske folks kultur og identitet. Over halvparten av innbyggerne over 18 år driver med regelmessig idrett, og 1 av 3 tyskere er med i en idrettsklubb. Tyskerne er også kjent for sine mosjonsidretter, som vokste frem fra 1970-tallet av da idrett ble allemannseie. Det gjelder både organisert breddeidrett og uorganisert idrett. Drivkraften bak mosjonsidrettene er av sosial og helsemessige karakter. Turnbevegelsen, som starter med Friedrich Ludwig Jahn (kalt Turnvater), la grunnlaget for de mange gymnastikk-klubber som i dag finnes i tyske landsbyer, og som er en variant av mosjonsidretten. Disse klubbene utgjør ofte et felles sosialt samlingssted for innbyggerne hvor det drives med idretter som svømming, ridning, fotball, bowling (Kegel) m.m. Tyskerne er også kjent for å drive med mosjonsidretter som løp, stavgang, skogsløp, turgåing og sykling, noe det er lagt til rette for i Tyskland med oppmerkede løyper og tilrettelagte skogsstier. Svømming er også en stor tysk folkeidrett, noe vi ser med de mange svømmehaller og bassenger som finnes i Tyskland.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.