Hermann Bondi

Bondi dro fra Wien til Cambridge i 1937 i håp om å studere med Arthur Eddington. Da andre verdenskrig brøt ut ble han internert, først på Isle of Man, senere i Canada. I denne perioden ble han kjent med Thomas Gold, og da de ble sluppet fri i 1941 arbeidet de to under ledelse av Fred Hoyle på det britiske radarprosjektet. Samarbeidet som de etablerte i denne perioden fortsatte etter krigen og resulterte i Steady State-teorien i 1948. Dette var et alternativ til Big Bang-modellen for universets utvikling. Til forskjell fra Hoyle forlot Bondi Steady State-teorien da nye observasjoner fra midten av 1960-tallet talte i mot den.

Bondis viktigste arbeider var innenfor generell relativitetsteori. Han var med på å avklare at gravitasjonsbølger er et reelt fysisk fenomen, ikke bare en matematisk kuriositet som mange trodde de var. Et annet område der Bondis arbeider var grunnleggende, er studiet av hvordan stjerner og svarte hull samler opp masse fra skyer av gass i deres omgivelser. Han studerte også en inhomogene løsning av den generelle relativitetsteorien kjent som Lemaitre-Tolman-Bondi-løsningen.

Herman Bondi var også aktiv utenfor akademia. Han var i perioden 1967-1971 generaldirektør for European Space Research Organisation (ESRO), forløperen til ESA. Fra 1971 til 1980 var han vitenskapelig rådgiver for den britiske regjeringen, og han var president for British Humanist Association fra 1982 til 1999. Han ble adlet i 1973, og fikk Royal Astronomical Societys gullmedalje i 2001.

• relativitetsteori
• Steady State-teorien
• astronomi