Primærnæringane omfattar to prosent av Hareids arbeidsplassar (2019). Jordbruket, som er eit nesten reint husdyrbruk med storfe og sau, blir ofte drive i kombinasjon med andre yrke, og bruka er relativt små. Fiskarar frå Hareid deltek i fiske på norskekysten og i fjerne farvatn, men relativt få båtar høyrer heime i kommunen. Derimot blir det ilandført store mengdar fisk i kommunen, og i 2013 ein fangst til ein førstehandsverdi på 249 millionar kroner. Hareid er med dette viktigaste ilandføringskommune i fylket etter Ålesund.
Hareid er ein betydeleg industrikommune med 26 prosent av arbeidsplassane til kommunen, og 35 prosent inkluderte byggje- og anleggsverksemd/kraft- og vassforsyning (2019). Industrien er variert sjølv om verkstadsindustrien dominerer med i alt 55 prosent av sysselsetjinga i industrien (2019), særleg maskinindustri som har 45 prosent åleine. Andre viktige bransjar er gummi-, plast- og mineralsk industri (mellom anna betongvare- og plastvareindustri) og møbel- og næringsmiddelindustri (mellom anna fisketilverking), med høvesvis 25 og 14 prosent av sysselsetjinga i industrien. Dei største bedriftene ligg i kommunesenteret og i Hjørungavåg.
Hareid har lite vasskraftproduksjon. Kommunen har eitt vasskraftverk, Nesset (i drift fra 1947), med ein årleg produksjon på 2,24 gigawattimer (gjennomsnitt 1993-2020).
Av den busette yrkesbefolkninga i Hareid har 53 prosent arbeid utanfor kommunen 26 prosent i Ulstein, åtte prosent i Ålesund, fire prosent i Herøy og i alt tre prosent i resten av kommunane på Sunnmøre (2020).
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.