Haagen Steffens

Steffens tilhørte en slekt med opprinnelse i Holstein. Både hans far og farfar var leger, og slekten fostret flere fremstående personligheter. Broren hans var generalmajor William Steffens. Steffens var stolt av sin slekt, og dette er antakelig en av grunnene til hans brennende interesse for genealogi.

Steffens gikk på Kristiania katedralskole og satte stor pris på latinundervisningen, som han så som grunnlaget for en god allmenndannelse. Han tok examen artium i 1892 og ble cand.jur. i 1897. Senere hadde han en rekke studieopphold ved arkiver i Sverige, Danmark, Tyskland og Belgia. Steffens praktiserte ikke som jurist, men hans utdannelse var utvilsomt av betydning for ham som arkivmann.

I 1897 ble Steffens vikar ved Riksarkivet og tiltrådte senere samme år en stilling som assistent. I 1901 ble tittelen endret til amanuensis. Steffens arbeidet i alle Riksarkivets avdelinger og ble i 1906 konstituert og i 1907 tilsatt som arkivar. Han hadde i 1914 ansvaret for flyttingen av arkivet fra Stortingsbygningen til Norges Banks gamle bygning på Bankplassen, og hans verk Den Norske Centraladministrations Historie 1814–1914 ble bestemmende for hvordan arkivaliene ble ordnet.

Steffens beskrives som en dyktig administrator som fant praktiske løsninger på problemene. Han hadde stor tiltro til sine underordnede og lot dem arbeide selvstendig.

Sin største innsats gjorde han som slektshistoriker, og han var en flittig skribent som rakk å gi ut en mengde bøker. Han startet utgivelsene i 1898 med en bok om slekten Ingier, med tittelen Hvitebjørn og Stubljan. Senere skrev han slektshistorie for slektene Mogensen, Mathiesen, Stang og Aall. Dessuten skrev han historien til gården Selvik i Hurum og til Herrebø fajansefabrikk, foruten Kragerø Bys Historie 1666–1916. Han utgav også en fin miljøskildring, Den store Guldsmedskandale i Kristiania – Et Haandverksinteriør fra Rokokotiden. Ellers utgav Steffens to sentrale erindringsbøker, Fru Emerentze Munch, f. Barclays Optegnelser og Fru Conradine Dunkers Erindringer. Han arbeidet ved sin død med ufullførte bøker om slektene Michelet, Fougner og Irgens.

Steffens’ hovedverk er imidlertid håndbøkene Norske Slægter fra 1912 og 1915. Han var ved sin død i gang med å forberede et tredje bind i denne serien. Ellers skrev han mange avisartikler med historisk, personalhistorisk og topografisk innhold, og han var fast medarbeider i Morgenbladet og Aftenposten.

Steffens’ bøker er velskrevne, med gode miljøskildringer. Han likte å spore opp genealogiske problemer og løse disse, men var ikke alltid så nøyaktig som ønskelig. Norske Slægter avdekker det innbyrdes slektskap mellom mange kjente slekter, og den er blitt stående som en nyttig bok til tross for en del feil og mangler. Bøkene har vært stimulerende for interessen for norsk genealogisk forskning. Da første bind kom ut, ble boken kritisert fordi mange av slektene opprinnelig var av utenlandsk opprinnelse og dermed ikke norske nok, til tross for mange generasjoners botid i Norge.

Steffens var ikke interessert i offentlige verv og skrev selv: «I det offentlige liv har jeg aldrig deltaget og haaber inderlig ogsaa for fremtiden at maatte slippe for det.» Han var imidlertid et aktivt medlem av Studentersamfundet og var styremedlem der 1893, og han deltok i Studentersangforeningen og Studentenes teater.

Sammen med vennen Wladimir Hansson arrangerte han en rekke studentball, og han var en av Kristianias kjente skikkelser, med en stor venne- og bekjentskapskrets.

• Hvitebjørn og Stubljan – En norsk Gaards og Slægts Historie, 1898
• Linderud og slegterne Mogensen og Mathiesen, 1899
• Selvig i Hurum – Et stykke norsk Gaards og Slægts Historie, 1902
• Slegten Wiel, 1903
• Herrebø Fayancefabrik og dens grundlægger Peter Hofnagel, Bergen 1904
• Slegten Stang – Bidrag til Fredrikshalds Historie, 1905
• Fru Emerentze Munch, f. Barclays Optegnelser, 1907
• Den store Guldsmedskandale i Kristiania – Et Haandverksinteriør fra Rokokotiden, Bergen 1908
• Slegten Aall, 1908
• Fru Conradine Dunkers Erindringer, 1909
• Den Norske Centraladministrations Historie 1814–1914, 1914
• Norske Slægter 1912, 1912
• Norske Slægter 1915, 1915
• Kragerø Bys Historie 1666–1916, 1916

• genealogi