Håkonshallen
Håkonshallen
Av .
Lisens: CC BY 3.0
Håkonshallen
Håkonshallen sett fra sjøsiden
Håkonshallen
Av .

Håkonshallen er en middelaldersk steinhall i Bergen som både fungerer som museum og arena for kongelige middager, konserter og offisielle arrangementer.

Bygningen ligger på Bergenhus festning ved Vågen og er den største av de to steinhallene som Håkon Håkonsson lot reise til festbruk ved sin kongsgård. Håkonshallen forvaltes i dag av Bymuseet i Bergen.

Historie

Håkon Håkonsson fikk bygget den store steinhallen mellom 1247 og 1261. Første gang hallen er nevnt i bruk var i september 1261, under bryllupet og kroningen av Magnus Lagabøte og den danske prinsessen Ingeborg. Bygningen er oppført av gråstein i kistemur med hjørnekvadrer og detaljer av kleberstein. Den inneholder øverst en stor gildehall med åpent røst og kongens høysete på pallen ved nordre tverrvegg. Mellometasjen var innrettet til beboelse og kjelleretasjen til forrådsrom.

Rundt år 1530 bygde lensherren Eske Bille et bolverk oppå hallen og plasserte kanoner der. I 1683 ble Håkonshallen degradert til magasin.

Restaurering

Foto av Håkonshallen som lå i ruiner etter eksplosjonsulykken 20.04.1944
Håkonshallen fikk betydelige skader i eksplosjonen 20. april 1944. Bildet er hentet fra OHK-samlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen, en samling med bilder fra okkupasjonstiden i Bergen 1940-1945.

Maleren J. C. Dahl tok i 1841 initiativet til restaurering. Først ved kongelig resolusjon i 1873 ble arbeidet igangsatt ved Fortidsminneforeningen etter arkitekt Christian Christies planer og under ledelse av arkitekt Peter Blix. Håkonshallen fikk da nye gavler, murkroner, sperrebind og et trappehus foran inngangsdøren i sør.

Mellom 1910 og 1916 ble interiøret utsmykket med veggmalerier, møbler, tekstilarbeider med mer ved maleren Gerhard Munthe. Ved eksplosjonen i Bergen 20. april 1944 ble hele denne restaureringen ødelagt, mens de resterende delene stort sett var som før den ble påbegynt.

I 1945 ble arkeologiske undersøkelser satt i gang av arkitekt Gerhard Fischer. Etter en arkitektkonkurranse i 1955 ble det nye restaureringsarbeidet overlatt til arkitekt Johan Lindstrøm, og etter hans død fortsatt av sønnene Jon og Claus samt Peter Helland-Hansen. Innredning og utsmykning ble overlatt til Sigrun Berg, Synnøve Anker Aurdal og Ludvig Eikaas etter nok en konkurranse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg