Gustav Adolph Lammers

Som hospitalsprest i Trondhjem ble Lammers påvirket av herrnhuterne (Brødremenigheten), og som sogneprest i Skien (fra 1848) ledet han en betydelig vekkelse. I 1853 stiftet han en av de første indremisjonsforeningene i Norge.

Lammers ble mer og mer urolig over Den norske kirkes praktisering av kirketukt og fikk betenkeligheter ved absolusjonen og barnedåpen. Under påvirkning av Søren Kierkegaards Øieblikket nedla han sitt embete i 1856 og dannet en frimenighet med om lag 200 medlemmer. I kriseårene omkring 1855 bredte bevegelsen seg, også til Danmark. Den største frimenigheten utenom Skien oppstod i Tromsø. Men da folk i bevegelsen begynte å ta gjendåp, vendte Lammers tilbake til Den norske kirke og tok offentlig standpunkt for barnedåpen og den lutherske bekjennelse (1860). Han søkte et par embeter, men fikk dem ikke, og levde siden i stillhet.

Lammers virket også som arkitekt og bildende kunstner. Som arkitekt tegnet han de første nygotiske trekirker i Norge, blant annet Bamble kirke (1841–1845), Hisøy kirke i Arendal (1846–1849) og Tanum kirke i Larvik (1848–1850).

Det religiøse engasjementet dominerer også hans billedkunst slik det kommer til uttrykk i flere malte alterbilder, blant annet i Bakke kirke i Trondheim (1833) og i Bø kirke i Telemark (1866).

Det er mulig at Lammers gav trekk til Henrik Ibsens karakter Brand.

• G. A. Lammers i Norsk biografisk leksikon
• G. A. Lammers i Norsk kunstnerleksikon
• Den norske kirke
• kirkehistorie

• Sem, Gunnar: Lammers, 2000, isbn 82-91986-17-7