Groruddalen – Store norske leksikon

Det har skjedd en storstilt utbygging av detaljhandelsvirksomhet langs E6. Her fra Alna senter.

Lars Mæhlum.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Groruddalen er en fellesbetegnelse for Oslos nordøstre bydeler. Det omfatter omtrent bolig- og industriområdene som avgrenses av Østmarka i øst, Gjelleråsmarka i nord, Lillomarka i vest, og en tenkt linje omtrent fra Bjerke via Økern til Bryn i sør. Bydelene Bjerke, Alna, Grorud og Stovner regnes til Groruddalen, med til sammen rundt 140 000 innbyggere (2016).

Tidligere betegnet Groruddalen dalen fra Alungsjøen langs Alna ned til Bryn. Begrepet slik det brukes i dag er av forholdsvis ny opprinnelse. Det ble første gang brukt i 1950 i kommunens generalplan, og navnet ble vanlig i 1960-årene; i 1960 fikk Akers Avis undertittelen Groruddalens budstikke. Et eldre navn for samme område er Akersdalen.

Historie

Groruddalen var tidligere et rikt jordbruksområde, formet av et stort leir- og jordras for omkring 8300 år siden. Storparten av gårdene i dalen, rud-gårdene, ble ryddet i tiden 1050–1350. Etter svartedauden lå de fleste gårdene øde, bare Bredtvet stod igjen som fullbygd gård, men fra 1500-tallet kom de fleste ødegårdene i drift igjen. I tillegg til jordbruket oppstod det fra 1600-tallet og fremover en del industrivirksomhet i Groruddalen, først sagbruksdrift langs Alna. Omkring 1700 kom det i gang bergverksvirksomhet ved det Gothalfske Kobberverk ved Alungsjøen.

Industri

Store områder i Groruddalen blir brukt til jernbaneformål, som her ved Alnabru godsterminal.

Lars Mæhlum.

Lisens: Begrenset gjenbruk

En viktig virksomhet i Groruddalen var steinhuggeriene. Grorudgranitten var ettertraktet som byggemateriale, og i 1840-årene var det en betydelig eksport fra steinbruddene her. Virksomheten skjøt ytterligere fart fra 1870-årene og fremover, da byggeaktiviteten økte i Oslo. De mange teglverkene i dalen fikk også avsetning for sin produksjon i denne tiden. Hovedbanen ble anlagt gjennom Groruddalen i 1854, noe som medførte ny industrivirksomhet. Nylands Tændstikfabrik startet i 1865, men viktigere var Grorud Klædesfabrik som ble etablert i 1867.

Boligbygging

Industrivirksomheten og jernbaneforbindelsen førte også til en del boligbygging utenom gårdsbrukene fra slutten av 1800-tallet. Særlig gjaldt dette området mellom Trondheimsveien og Grorud stasjon, og fra omkring 1900 Høybråten, som da ble utparsellert til småhusbebyggelse. Likevel var Groruddalen først og fremst et jordbruksområde helt frem til slutten av 1940-årene, da utbyggingen av drabantbyene for alvor tok til.

Drabantbyene

De karakteristiske terrasseblokkene på Vestli øverst i Groruddalen ble bygd av Selvaag tidlig på 1970-tallet.

Vestli

Av Leif-Harald Ruud.

Lisens: CC BY SA 4.0

Flaen, Kalbakken, Veitvet og Grorud langs nordsiden av dalen var blant de første drabantbyene som ble etablert, hovedsakelig i løpet av 1950-årene. I 1960-årene kom størstedelen av Ammerudbebyggelsen, samt de første drabantbyene langs sørsiden av dalen, Tveita og Haugerud, mens 1970- og 1980-årenes boligutbygging i Groruddalen strakk seg lenger mot nord og øst: Romsås, Vestli og Stovner på den ene siden, Ellingsrud, Furuset og Lindeberg på den andre. I 1980-årene var mer enn en fjerdedel av Oslos befolkning bosatt i Groruddalen.

Infrastruktur

I tillegg til jernbaneforbindelsen har Groruddalen T-baneforbindelse langs nordsiden av dalen til Vestli og langs sørsiden til Ellingsrud, foruten flere langs- og tverrgående bussruter. Tre hovedveier skjærer gjennom området, Trondheimsveien (riksvei 4), Østre Aker vei (riksvei 163) og Djupdalsveien (E6). Og mens dalsidene ble bebygd med boliger, ble det reist en rekke nye næringsbygg langs hovedveiene. Flere næringsbygg ble etablert på 1990-tallet, som IKEA på Furuset og de store varehusene i og ved Alnasenteret på Alnabru.

Byutvikling

Siden 2000-tallet har utviklingen av Groruddalen vært et prioritert område for byutviklingen i Oslo. Det kommunale Plankontoret for Groruddalen er prosjektkontor for Groruddalssatsingen. Kontoret er en del av Byrådsavdeling for byutvikling i Oslo kommune og tilrettelegger for samarbeid mellom statlige og kommunale aktører i Groruddalssatsingen. Blant tiltakene er opparbeidelse av parker i bydelene.

Les mer i Store norske leksikon

Store forekomster av velegnet leire og kort avstand til markedet førte til igangsetting av en rekke teglverk i Groruddalen på 1800-tallet. Bryn Teglverk (bildet) ble nedlagt på 1960-tallet.

Bryn Teglverk

Av Helge Skappel/Widerøes Flyveselskap/Oslo byarkiv.

Lisens: CC BY SA 4.0
Trondheimsveien ved Tonsen, 1899. Hovedinnfartsåren til hovedstaden gjennom Groruddalen fra Hadeland, Romerike og Opplandene fikk navnet Trondheimsvegen i 1879.

Tonsen

Av Ukjent/Oslo Museum.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Kommentarer (3)

23. april 2012 skrev Bjørn Henry Syversen

Groruditt er feilaktig oppgitt som den steinsorten som ble brutt i Groruddalen. Det riktige er at Grorudgranitt, et annet navn på syenitten Nordmarkitt, var den steinsorten som var etterspurt som bygningsstein i siste halvdel av 1800-tallet. Groruditt, eller Grønnstein, er noe helt annet.

24. april 2012 skrev Svein Askheim

Det er riktig at disse bergartene har mange navn blant annet fordi de er mye benyttet som bygningsstein. Groruditt er et lokalt navn på nordmarkitt fra Grorud. Det er ikke en granitt men en syenitt. Grønnstein er noe helt annet.

24. april 2012 skrev Svein Askheim

ps: Etter å ha sjekket med artikkelen groruditt ser det ut til at dette merkenavnet ble brukt om en grønnlig gangbergart med spesielle egenskaper som gjorde den spesielt egnet til bygningsstein.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Oslo

Knut Are Tvedt

Cand. philol.