Giza

I det gamle Egypt fungerte Giza som en nekropol, og var sted for flere gravplasser og mausoleer. Tre av disse mausoleene er i dag kjent som de tre Gizapyramidene, hvorav den eldste, Kheopspyramiden, ble ferdigstilt rundt år 2560 fvt.. Giza har i likhet med resten av de nærliggende områdene vært under herredømme av en rekke folkegrupper og imperier, blant annet under persisk, gresk, romersk og bysantisk herredømme, før de muslimske erobringene på 600-tallet, da området kom under muslimsk kontroll, og byen Giza ble grunnlagt.

Med en økende interesse for «Orienten» i Europa, ble det gjennomført flere europeiske ekspedisjoner til Giza. Mest kjent blant disse er under de franske felttogene i Egypt under Napoleon, hvor en større gruppe kunstnere og vitenskapsfolk dokumenterte det de observerte i Giza, deriblant pyramidene og Sfinksen. Arbeidet resulterte i det rikt illustrerte Description de l'Égypte, utgitt i første kvartal av 1800-tallet.

Giza ble i nyere tid en raskt voksende by, og er i dag en handelssenter for blant annet jordbruksvarer og industri.

Etter Den arabiske våren, med påfølgende uroligheter i Egypt, har Giza, med sin store turistindustri, vært utsatt for sporadiske terrorangrep fra ytterliggående islamister. Blant annet ble en buss med vietnamesiske turister utsatt for et terrorangrep i desember 2018, da en veibombe gikk av på veien til Gizapyramidene. Nedgangen i turister fra utlandet har hatt stor negativ innvirkning på økonomien i Giza.

• Giza – arkeologisk område
• Det gamle Egypts historie
• Økonomi og næringsliv i Egypt