Georg Ræder var en norsk hæroffiser med generalløytnants grad, og politiker. Med faglig bakgrunn som ingeniøroffiser er han særlig kjent for arbeidet med å anlegge Norges første jernbane .
Georg Ræder
Faktaboks
- Født
- 21. mars 1814, Kongsvinger
- Død
- 3. januar 1898, Kristiania (nå Oslo)
- Virke
- Ingeniøroffiser og politiker
- Familie
-
Foreldre: Oberst Johan Christopher Ræder (1782–1853; se NBL1, bd. 12) og Karen Sophie Hedevig Munch (1794–1874).
Gift 30.12.1844 med sin kusine Thora Caroline Munch (20.4.1819–7.2.1893), datter av kaptein Hans Frederik Munch og Harriet Elisabeth Silberschild.
Bror av Ole Munch Ræder (1815–95); farbror til Anton Ræder (1855–1941).

Militær karriere
Ræder ble offiser (sekondløitnant) i 1833, og gikk i 1837 ut av Den militære høiskole. Han gikk samme år inn i ingeniørbrigaden, som han lagt senere (1870) ble sjef for. Han hadde en variert karriere, med tjeneste blant annet som adjutant til kong Oscar 1 (1850–1859). I 1861 ble han utnevnt til oberst; i 1872 til generalmajor og i 1888 til generalløytnant.
Sivil karriere
Ræder studerte som ingeniør jernbanebygging både i Frankrike og Storbritannia. Ved hjemkomst etter studier i 1842–1843 ble han bedt av trelasthandlere i Kristiania om å vurdere mulighetene for å bygge en jernbane til Øyeren. Ræder leverte i 1844 et forslag til en jernbanelinje som gikk helt til Eidsvoll. Fra 1845 satt han deretter i utvalget som vurderte jernbane mellom Kristiania og Stockholm, og ble den drivende kraften også i denne komiteen. Hovedbanen til Eidsvoll åpnet i 1854. Før dette hadde han, fra 1840, blant annet deltatt i utbyggingen av veien over Filefjell til Lærdal.
Ræder var direktør for Den militære høiskole (1868–1893), og i en årrekke medlem av Høyesterett i militære saker. Han var medlem av flere offentlige kommisjoner, blant dem vernepliktskommisjonen i 1850, og kommisjonen som ble nedsatt for å utrede oppføring av stortingsbygningen.
Ræder var medlem av formannsskapet i Christiania i årene 1849–1856, og byens varaordfører 1851–1852. Han var medlem av representantskapet (bystyret) i tre perioder mellom 1862 og 1866; og var vararepresentant til Stortinget i 1874–1879.
Etter 60 års tjeneste som offiser ble Ræder i 1894 innvilget avskjed i nåde.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.