Gardarike

Det eldste norrøne navnet på Det kyivske riket var Garðar, visstnok en gjengivelse av sørslavisk grad og østslavisk gorod som betyr borg eller by, som etymologisk er beslektet med norrønt garð, det vil si eller gjerde eller gård. Denne kortformen finnes i skaldedikt og runeinnskrifter fra 900- og 1000-tallet, mens sagaene foretrekker den sammensatte formen Gardarike.

Det kyivske riket ble kalt Rus både på slavisk og gresk, og er i nyere tid gjerne blitt omtalt som Kyiv-Rus. Ifølge den såkalte Nestorkrøniken – som ble nedskrevet i Kyiv tidlig på 1100-tallet, men antagelig bygget på eldre kilder – var navnet Rus en betegnelsen som folkene i området sør for Ladoga brukte om skandinavene som etablerte seg der midt på 800-tallet, og som mest sannsynlig stammer fra det finske navnet på Sverige – Ruotsi.

Svenske vikinger og andre skandinaviske krigere og handelsmenn la antagelig først under seg området sør for Ladoga, rett øst for våre dagers St. Petersburg innerst i Finskebukta. Her lå handelsbyen Ladoga (senere omdøpt til Staraja Ladoga, 'Gamle Ladoga'), som i sagaene kalles Aldeigjuborg. Herfra utvidet skandinavene herredømmet sitt til Novgorod og videre sørover. I 864 tok skandinaviske vikinger, gjerne kalt væringer eller varjager, også kontrollen med den gamle handelsbyen Kyiv ved elven Dnipro (Dnepr). Fra 880-årene var disse store østslaviske områdene, med innslag av baltiske og finsk-ugriske folkeslag, forent under skandinaviske herskere med Kyiv som hovedsete og storfyrsten der som den ledende.

Skandinavenes interesse for de østslaviske områdene var ikke bare knyttet til de ressursene som fantes der. Langs de store elvene i øst kunne de gjennom Gardarike også drive handel med områdene helt sør til Det Kaspiske hav, Svartehavet og Middelhavet. Men trafikken gikk også motsatt vei, både med kjøpmenn og misjonærer. Kyivriket ble kristnet fra den ortodokse østkirken. Kyiv ble i 988 sete for en metropolitt som fra 1037 var underlagt patriarken i den østromerske keiserbyen Konstantinopel, kalt Miklagard – «den store byen» – på norrønt. Og de nokså fåtallige skandinavene i Gardarike ble ikke bare språklig og kulturelt assimilert av den mye større slaviske befolkningen de hersket over; de ble også kristnet sammen med dem.

På 900-tallet levde minnet i Rus eller Gardarike om herskerslektenes nordiske aner gjennom personnavn som Oleg og Olga, avledet av skandinavisk Helge og Helga, og Igor, avledet av skandinavisk Ingvar.

Også etter at nordboerne i Gardarike var assimilert med slaverne fortsatte riket å stå i politisk og kommersiell kontakt med de nordiske landene. Ifølge nordiske kilder skal Eirik Håkonsson, jarl på 990-tallet, ha brent Aldeigjuborg. Både Olav Tryggvason, Olav den hellige og sønnen Magnus den gode søkte tilflukt for hjemlige fiender der. Sagaene beretter også om skandinaviske handelsmenn som besøkte Kyiv. Og i første halvdel av 1000-tallet er dynastiske forbindelser mellom storfyrsteslekten der og de norske og svenske kongeslektene kjent, blant annet mellom Harald Hardråde, Olov Skötkonung og Jaroslav 1. den vise i Kyiv.

• Det kyivske riket
• rus (folkestamme)
• Russlands historie
• Ukrainas historie
• Belarus' historie
• slavere
• vikingtiden