Galenos var en romersk lege av gresk herkomst. Han var en av oldtidens mest produktive medisinske forfattere og tillegges over 500 verk om filosofi, matematikk, grammatikk og medisin, hvorav 120 er bevart, noen bare i arabiske og latinske oversettelser. I mer enn 1000 år var han den dominerende autoriteten innenfor den akademiske medisin.
Galenos var født i Pergamon, Lilleasia, studerte i Smyrna, Korint og i Alexandria, Egypt, og virket deretter som lege i Pergamon. I år 164 ble han kalt til Roma, hvor han holdt forelesninger og ble livlege hos keiser Marcus Aurelius.
For Galenos var grunnlaget i all natur de fire elementer: jord, luft, ild og vann, alle naturlige gjenstander har fire kvaliteter: varm, kald, tørr og fuktig, og legemsvæskene er fire: blod, slim, gul galle og sort galle. Sykdom ble forstått som en ubalanse mellom de fire legemsvæskene i kroppen. Denne teorien kalles gjerne humoralpatologien.
Galenos la selv stor vekt på naturiakttagelser. Han studerte dyrs anatomi og gjorde vivisektoriske forsøk på disse for å løse forskjellige fysiologiske og patologiske problemer. I ettertid har likevel hans autoritet blitt oppfattet som et hinder for en vitenskapelig utvikling basert på iakttagelser. Galenos' anatomiske, fysiologiske og patologiske arbeider dannet grunnlaget for all medisinsk viten til langt opp på 1600-tallet, til hans lære fikk sitt grunnskudd ved Vesalius' undersøkelser på menneskelik og William Harveys oppdagelse av blodomløpet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.