Finnmarksvidda

Finnmarksvidda er Norges største vidde med et flateinnhold på mer enn 22 000 kvadratkilometer. Fra vest til øst og fra nord til sør er det vel 33 mil. Finnmarksvidda utgjør over halvparten av Norges viddeområde og en femtedel av Norges frie naturareal.

Vidda er et fjellplatå på 300–500 meter over havet. Landskapet veksler mellom krattbjørkeskog med jevnt bølgende vidder og fjellkolleterreng og snaufjell med mange fiskerike vann og vassdrag. Mesteparten av vidda er dekket av morene fra siste istid.

Finnmarksviddas grunnfjellsområde er en geologisk provins som består av gneis fra prekambrium. Tilsvarende bergarter finnes også i Øst-Finnmarks grunnfjellsområde. Lokalt finnes grunnfjellsvinduer av betydelig eldre bergarter.

Geachoaivigranitten sørøst for Polmak og Neiden-granitten ble dannet for omtrent 2500 millioner år siden. Disse er lite deformerte og skjærer gjennom den eldre gneisen.

I den sørlige delen av Pasvikdalen ble det for 2500 millioner år siden dannet vulkanske og sedimentære bergarter som utgjør Petsamo-supergruppen.

• Se også artikkelen Geologi og landformer i Norge.

I skogområdene i Pasvikdalen finnes elg og bjørn.

I våtmarksområdene på Finnmarksvidda hekker mange arter av vadefugl, ender, gjess og sangsvaner. Innsjøene har bestander av røye og ørret og i sør, samt gjedde, sik og abbor. Det er flere lakseelver. Finnmarksvidda er vinterbeite for rein. Dessuten finnes jerv, ulv og gaupe.

Finnmarks største innsjø, Iešjávri, ligger sentralt på vidda og i sørøst finnes Øvre Anárjohka nasjonalpark.

Finnmarksvidda har innlandsklima og er Norges kaldeste område vinterstid.

Området er del av det samiske kjerneområdet der reindrift er den viktigste næringsveien. På 2000-tallet er antall rein fordoblet til over 200 000 dyr. Jordbruk finnes kun i et par mindre grender.

På vidda finnes utallige fotturløyper og en rekke turisthytter og fjellstuer. De fleste hyttene ble bygget som fangsthytter langs tidligere ferdselsveier. Hvert år arrangeres Finnmarksløpet.

• Finnmark
• Geologi og landformer i Norge