Filippinenes befolkning

Ifølge Filippinenes statistiske sentralbyrå vil folketallet i 2045 nå 142 millioner. Den store befolkningsøkningen forklares dels med holdninger hos foreldre som ønsker mange barn for å sikre egen alderdom, dels med den katolske kirkens meget konservative holdning til bruk av prevensjon og lignende i familieplanleggingen.

Hver kvinne føder i gjennomsnitt 2,95 barn (2024). Barnedødeligheten ved fødsel er 22,0 barn per 1000 barn (2024).

Forventet levealder ved fødsel er 74,5 år for kvinner og 67,3 år for menn (2024). 96,3 prosent av befolkningen over 15 år kan lese og skrive (2019).

Selv om landets kultur er dypt rotfestet i gamle malayiske tradisjoner, har også andre asiatiske kulturer fått innpass gjennom handelssamkvem, særlig indisk (800–1500-tallet) og kinesisk (fra 800-tallet). I dag er kineserne den største fremmede folkegruppen på øyene. Også japansk og arabisk påvirkning har gjort seg gjeldende. Likevel er det vestlig kultur, først gjennom spansk styre (1565–1898) og deretter amerikansk (1898–1946), som har hatt den største innflytelsen. Det viktigste spanske bidraget er innføringen av kristendommen, men spansk kultur kan også spores i person- og stedsnavn, klesdrakter, arkitektur og folklore. Amerikanerne etterlot seg blant annet et utdannelsessystem med utstrakt bruk av engelsk.

Agta anerkjennes som den eldste befolkningen på Filippinene. De er et mørkhudet folk som trolig innvandret over landkorridorer for omkring 25 000 år siden. Senere innvandringer har fortrengt disse folkene til isolerte deler av øyriket. Enkelte agta-grupper har til en viss grad bevart sitt tradisjonelle levesett som jegere og sankere, men mange har tatt opp jordbruk. De fleste lever på øyene Luzon, Panay og Negros, men det er også noen på Mindanao og Palawan.

Proto-malayene (også kalt indonesiere) innvandret i flere bølger mellom om lag år 6000 fvt. og 100 evt. De fleste av disse folkene driver med jordbruk og har bosatt seg i innlandet. Flesteparten bor på Luzon, og den mest kjente gruppen er ifugao. Mindre grupper finnes på øyene Mindanao, Mindoro og Palawan.

Fra det første århundre evt. begynte malayiske folk å innvandre via de sørøstasiatiske øyene. Den første av disse gruppene (100–1300 evt.) er stamfedre til flere av de største etniske gruppene i dag: tagalog (28 prosent av befolkningen), bisaya/binisaya (11,4 prosent), cebuano (9 prosent), ilocano (8,8 prosent), hiligaynon/ilongo (8,4 prosent), bicol (6,8 prosent) og waray (4 prosent). Andre lokale etniske grupper utgjør 26,1 prosent. Den siste gruppen av malayiske innvandrere (1300–1500 evt.) er stamfedre til dagens muslimer på Suluøyene og Mindanao.

Noen folkegrupper unngikk å innordne seg spansk styre og ble derfor aldri kristnet. Disse gruppene har i dag status som kulturelle minoriteter eller urinnvånere. Offisielt teller de 85 ulike grupper. Dels omfatter disse folkene malayer som allerede hadde konvertert til islam ved spaniernes ankomst, dels dreier det seg om agta-grupper og proto-malayiske folk som trakk opp i fjellene og beholdt sine tradisjonelle religioner. Flere av disse gruppene lever svært isolert og har hatt liten kontakt med omverdenen. De fleste lever i Cordillera-regionen og i Cagayandalen i det nordlige Luzon. Muslimene, som omfatter 5,6 prosent av den samlete befolkningen (2010), lever hovedsakelig på Suluøyene, Basilan og deler av Mindanao, men også på Palawan.

Filippinene er relativt tett befolket, 391 innbyggere per kvadratkilometer (2023), men fordelingen er ujevn. Befolkningen fordeler seg med over halvparten (56 prosent) på Luzon med naboøyer, 20 prosent på de midtre Visayaøyene og 24 prosent på Mindanao og Suluøyene. Den aller høyeste folketettheten har det sentrale Luzon med 36 prosent av landets befolkning. Enkelte provinser rundt hovedstadsområdet Manila har over 1000 innbyggere per kvadratkilometer. Utover Luzon er øya Cebu den tettest bebodde med 590 innbyggere per kvadratkilometer.

Fortsatt bor over halvparten av befolkningen på landsbygda (51,7 prosent – 2023). De fleste bor i små selvforsynende landsbyfellesskap (barrios). De større byene vokser meget raskt. Største bysentra er den sammenvokste hovedstadsregionen Metropolitan Manila (National Capital Region) med 14,7 millioner innbyggere (2023). Andre store byer er regionsentrene Davao og Cebu.

Offisielle språk er filipino og engelsk.

I Filippinene snakkes om lag 90 språk som tilhører den indonesiske språkgruppen i den austronesiske språkfamilien. Blant de viktigste språkene er nasjonalspråket filipino (pilipino, tagalog), ilocano, bicol og cebuano. Disse språkene har lange litterære tradisjoner. Filipino fikk status som nasjonalspråk i 1937 og skrives med det latinske alfabetet. Fra kolonitiden foreligger litteratur på spansk, som fremdeles har en viss betydning. Engelsk er det viktigste språket i administrasjonen, rettsvesenet og høyere utdanning.

• Filippinenes historie
• Religion i Filippinene
• Filippinene

• CIA World Factbook: Philippines
• World Bank Data: Philippines
• UNDP: Human Development Index (HDI)