Wagner kom til Bayreuth for å vurdere markgrevens operahus fra 1700-tallet som et mulig sted for sine festspillplaner, men fikk i stedet oppført et festspillhus i utkanten av byen. Kong Ludvig 2. av Bayern støttet Wagner økonomisk.
Festspillhuset er en ganske enkel bygning, men med en helt usedvanlig akustikk. Det ble oppført etter tegninger av arkitekten Gottfried Semper og innviet ved åpningen av de første festspillene 13. august 1876.
Ved de første festspillene ble Der Ring des Nibelungen oppført for første gang som helhet under dirigenten Hans Richters ledelse (etter at Wagner hadde latt de to første operaene i syklusen uroppføre tidligere i München). Wagner skrev Parsifal til de neste festspillene som gikk av stabelen i 1882.
Ved Wagners død i februar 1883 overtok enken Cosima Wagner ledelsen. Hun satte Wagners øvrige hovedverker på repertoaret fra 1891 og innførte ellers et konservativt regime hvor de opprinnelige kostymene og kulissene ble gjenbrukt tilnærmet uforandret.
En ledende solist 1896–1924, som Brünnhilde i Ringen og Kundry i Parsifal, var den svensk-norske sopranen Ellen Gulbranson.
Første verdenskrig medførte et avbrekk etter festspillene i 1914. De kom imidlertid i gang igjen i 1924. Cosimas medarbeider og arvtaker ble sønnen Siegfried Wagner. I mellomkrigstiden ble Arturo Toscanini en viktig dirigent ved festspillene.
Etter at Siegfried døde i 1930, overtok hans engelskfødte enke Winifred Wagner ledelsen. Hun tilhørte Adolf Hitlers krets og lot festspillene inngå i den nazistiske nyordningen. Under nazismen ble festspillene avholdt frem til 1944, men under andre verdenskrig i redusert form.
Etter krigen gjenåpnet festspillene 29. juli 1951 med en oppførelse av Beethovens 9. symfoni ledet av Wilhelm Furtwängler. Under ledelse av Siegfrieds sønner Wieland og Wolfgang Wagner ble festspillene gjenstand for en teatermessig modernisering. Wieland Wagner var en betydelig regissør og vakte oppsikt med en iscenesettelse av Parsifal som hadde et forenklet og symbolistisk uttrykk inspirert av blant andre Adolphe Appia.
Etterkrigstidens forestillinger holdt et høyt musikalsk nivå under ledelse av dirigenter som Hans Knappertsbusch, Herbert von Karajan, Clemens Krauss og Josef Keilberth. Forestillingsopptak fra denne tiden har vært i salg i alle år siden.
Etter Wielands død i 1966 var Wolfgang Wagner festspillsjef alene frem til 2008. I hans tid ble Bayreuth preget av nytenkning omkring det sceniske, særlig etter den franske teatermannen Patrice Chéreaus omdiskuterte iscenesettelse av Der Ring des Nibelungen ved 100-årsjubileet i 1976.
Den norske operaregissøren Stefan Herheim satte i scene Parsifal med premiere i 2008.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.