Farsund

Berggrunnen er grunnfjell i hele kommunen, gneis på ytre del av Listahalvøya og innenfor botnen av Oftefjorden, granitt i de sentrale delene av halvøya. Det er granitt i grunnen også rundt Drangsfjorden, likeledes på halvøya mellom Lyngdalsfjorden og Rosfjorden. Kommunens høyeste punkt er Lyfjellet (487 meter over havet), nær grensen til Lyngdal. I nord finnes trange, til dels bratte dalfører med heidrag, og i Herad (omkring Framvaren) har landskapet vestlandsk karakter. Spind er småkupert med flere øyer. Landskapet for øvrig preges av mange småvann og myrer og bare mindre bekker og småelver. Det er sparsomt med skog, skoggrensen ligger 200–250 meter over havet.

De ytre deler av Listahalvøya er et sletteland dekket av morene i vekslende dybde. Langs strendene områder med rullestein og flygesanddyner. Midt på halvøya ligger store myrområder hvor det har vært skåret brenntorv i uminnelige tider. Flere steder er det også god dyrkningsjord. Den eldste endemorenen som finnes på Sørlandet, ligger i havet utenfor Lista. Deler av den finnes igjen ytterst på Lista i sør (Listatrinnet). Store strandområder på Lista samt områder rundt ferskvann er vernet som landskapsvernområder på grunn av den særpregede naturen og det rike fugle- og plantelivet. Nordsjøen som står rett på kysten i sør og sørvest, er en hard kyststrekning med et mildt og fuktig klima med mye vind.

Kommunen har 28 naturvernområder:

• Einarsneset to med plante og fuglefredning, totalt 1 999,5 daa, Vernet i 1987.
• Framvaren marint verneområde, 5 572,4 daa. Vernet 2013.
• Fuglevika fuglefredningsområde 140,9 daa. Vernet 1987.
• Hanangervann og Kråkenesvann landskapsvernområde, fuglefredning, 2 571,9 daa. Vernet 1988.
• Havika fuglefredningsområde, 638,9 daa. Vernet 1987.
• Havnehagen landskapsvernområde, edelløvskog, 120,2 daa. Vernet 1978.
• Jakobsholmen, Lilleholmen og Rundholmen naturreservat, fuglefredning, 38,9 daa. Vernet 1981.
• Kviljo to med våtmarksfredning, 3 807,1 daa. Vernet 1987.
• Listastrendene landskapsvernområde, natur- og kulturlandskap, 8 012,5 daa. Vernet 1987.
• Listeid naturreservat, skogvern, 523,5 daa. Vernet 1985.
• Lundevågen våtmarksfredning, 119,4 daa. Vernet 1988.
• Nesheimvann naturreservat, våtmarksfredning, 1490,6 daa. Vernet 1988.
• Nordhasselvika fuglefredningsområde, 1 358,6 daa. Vernet 1987.
• Prestvannet fuglefredningsområde, 341,7 daa. Vernet 1988.
• Rauna naturreservat, fuglefredningsområde, 210,6 daa. Vernet 1980.
• Røyrtjønn naturreservat, våtmarksfredning, 88,4 daa. Vernet 1988.
• Sellegrod naturreservat, skogvern, 185,0 daa. Vernet 1978.
• Skydskjær naturreservat, fuglefredning, 13,4 daa. Vernet 1981.
• Slevdalsvannet naturreservat, våtmarksfredning, 464,5 daa. Vernet 2005.
• Stave plantefredningsområde, 168,1 daa. Vernet 1987.
• Steinodden to plante og fuglefredningsområder, totalt 2 301,4 daa. Vernet 1987.
• Straumen naturreservat, skogvern, 41,3 daa. Vernet 1978.
• Terneholmen naturreservat, fuglefredningsområde, 35,3 daa. Vernet 1980.
• Utgjelsvann naturreservat, myrvern, 591,2 daa. Vernet 1981.
• Vassenden naturreservat, skogvern, 10,7 daa. Vernet 1978.

Kaldeste måned er februar med normal på 1,9 °C, og varmeste måned er august med normal på 15,9 °C. Mest nedbør er det i oktober med normal på 142,9 millimeter, og minst er det i mai med normal på 61,1 millimeter. Målingene er gjort ved Lista fyr målestasjon.

Funn fra eldre steinalder vitner om at Lista har hatt tidlig bosetning.

En stor del av den eldste bebyggelsen i Farsund gikk tapt under bybrannen i 1901 og er delvis erstattet av bebyggelse i mur. Bebyggelsen på Lista ligger i klynger omkring gamle storgårder (landsbymønster). Vanse tettsted (2031 innbyggere i 2019) og Vestbygd tettsted (1136 innbyggere i 2019) er betydelige bygdesentra. I 2019 utgjorde tettstedsandelen av kommunens befolkning 67 prosent, mot 79 prosent i Agder fylke.

Med dagens grenser gikk folketallet i Farsund noe tilbake fra slutten av andre verdenskrig og frem til 1966–1967, men etter etableringen av aluminiumsverket i 1967 har det stort sett vært i vekst; i tiårsperioden 2010–2020 med gjennomsnittlig 0,3 prosent årlig, mot 1,0 prosent i Agder fylke.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det tre tettsteder i Farsund. Tettstedene er til sammen 5,9 km², og omfatter 2 prosent av arealet i kommunen.

Farsund er fylkets største jordbrukskommune etter areal med 30 600 dekar jordbruksareal (2019). Den gjennomsnittlige bruksstørrelsen er også høyest blant fylkets kommuner. Hovedvekten ligger på melke- og kjøttproduksjon, vesentlig storfe og sau; det er også atskillig svine- og hønsehold. Farsund har etter Grimstad det største kornarealet blant kommunene i Agder (2019). De største jordbruksområdene i kommunen finner en på Flat-Lista.

Det avvirkes årlig noe skog i kommunen; i 2019 utgjorde dette 27 400 kubikkmeter. Det drives et begrenset fiske i Farsund, men kommunen har en del fiskeoppdrett av laks og ål.

Av arbeidsplassene i kommunen er 22 prosent i industrien, 34 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Etter sysselsetting domineres industrien av metallindustri, som har 79 prosent av kommunens industriarbeidsplasser (2019), basert på aluminiumsindustri med Alcoa Lista AS og Aludyne Norway AS. Ellers har Farsund verksted-, næringsmiddel- og trelast-/trevareindustri med henholdsvis 15, 3 og 2 prosent av industrisysselsettingen. Det meste av industrivirksomheten ligger rundt Lundevågen sør for bysenteret.

Farsund regnes fremdeles som sjøfartsby, og flere rederier er etablert her. Farsund er et viktig handels- og servicesenter, og her kommer avisen Lister ut.

Av Farsunds bosatte yrkestakere har 29 prosent arbeid utenfor kommunen, ti prosent i Lyngdal, fire prosent i Stavangerområdet, tre prosent i Kristiansandsområdet og to prosent både i Mandal og Flekkefjord (2019).

Viktigste veiforbindelse til kommunen er fylkesvei 43, som fører fra Borhaug ytterst på Lista via Farsund til E39 i Lyngdal, og videre opp Lyngdal til Snartemo stasjon (45 kilometer fra Farsund) på Sørlandsbanen og videre til Skeie på fylkesvei 42 (Egersund–Evje–Arendal). Fylkesvei 463 Vanse–Borhaug er en viktig intern forbindelse på Lista, og fylkesveiene 4110/4120/4104 går fra Farsund gjennom de vestre deler av kommunen til Kvinesdal. Lista flyplass har (2019) ingen rutetrafikk.

Farsund har videregående skole.

Farsund hører til Agder politidistrikt, Agder tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Lister interkommunale politiske råd sammen med Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal og Sirdal.

Farsund kommune tilsvarer de to soknene Farsund og Lista i Lister og Mandal prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Farsund til Lister fogderi i Lister og Mandals amt.

Farsund vokste frem på slutten av 1700-tallet. Jochum Brinch Lund (1743–1807), som regnes som byens grunnlegger, var en betydelig handels- og industriherre som drev en utstrakt handelsvirksomhet over store deler av Europa. I 1795 fikk Farsund status som losse- og ladested med rettigheter til å drive handel og sjøfart. «Husan», familien Lunds tidligere residens, oppført i 1804 av Jochum Brinch Lund, ble spart under bybrannen i 1901, men brant i 1940. Bygningen er gjenreist, og er i dag byens rådhus. Restaureringsarbeidet ble belønnet med Europa Nostra-prisen i 1988.

Bygningene på Penne gård på Lista er restaurert og viser typisk byggeskikk for gårdsbebyggelsen her. Her finnes rike kulturminner med helleristninger fra bronsealderen, gårdsanlegg fra jernalderen og gravplass. Lista museum (Vanse) har flere bygninger, anlegg og gjenstander som viser kommunens lokalhistorie. Loshavn og Eigvåg (Eikvåg), tidligere uthavner, har bevart gammel sørlandsbebyggelse. Vigan, Varnes fort, kanon og festningsanlegg fra andre verdenskrig.

Eilert Sundt, teolog og fremfor alt foregangsmann for et systematisk studium av norsk folkeliv, er født i Farsund.

Farsund kirke (Frelserens kirke), en langkirke opprinnelig i murstein, ble oppført i 1785, brant i 1901, ble gjenreist i 1905 og påbygd i 1957. Vanse kirke, en langskipet korskirke i stein, antagelig reist på 1200-tallet, ble påbygd i 1849, 1875 og 1954.

Lista fyrstasjon hadde i 20 år fra 1853 tre fyrtårn og var da verdens største. I dag er det et populært besøksfyr. I Farsund er det også to andre nedlagte fyrstasjoner: Søndre Katland fyr og Varnes fyr.

Havneforholdene langs Listastrendene har vært et problem i alle år. I 1889 begynte Statens havnevesen å bygge moloer ved Østhasselstrand, og havna sto klar i 1896. Havna ble flere ganger fylt med sand når det stormet og måtte mudres gjentatte ganger. Den er fremdeles i bruk, men bare til fritidsbåter, og er fredet. Statens havnevesen utvidet og sikret også havna Jøllestø. Den sto ferdig i 1903. Denne havna er også fremdeles i bruk, og begge havnene kan oppleves på en vandring langs Kyststien i kommunen.

Kommunevåpenet (kjent fra cirka 1900) har fire grønne trær mot en gull bakgrunn og henspiller på lindetrærne på byens torg.

Navnet Farsund kommer opprinnelig av det smale sundet mellom Farøy og Spindsodden øst for bysenteret.

• Farsund – tettstedet
• Agder

• Farsund kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Farsund
• Miljødirektoratet: naturbase. Farsund
• Statens havnevesen og utbyggingen av Østhasselstrand og Jøllestø

• Abrahamsen, Olav Arild: Farsund bys historie, 1997–2007, tre bind, isbn 82-994368-1-8
• Alsvik, Marit Karin og Jan Alsvik: Glimt fra de gamle album: Farsund, Herad, Lista og Spind, 1994, isbn 82-7590-011-5
• Christensen, Christen og Randi Brøvig: Farsund – byen i vårt hjerte, 1994, isbn 82-7674-050-2
• Dannevig, Birger: Farsunds sjøfarts historie, 1967
• Rudjord, Kåre og Arnfinn Høyland: Herad: bygda mellom fjorder og fjell, 1977
• Rudjord, Kåre: Listaboka, 1980–1992, fire bind
• Seland, Johannes: En by og en bank: Farsunds historie og Farsund sparebanks 125 års historie, 1967