FNs tusenårsmål

1. Utrydde ekstrem fattigdom og sult
2. Sikre grunnskoleutdanning for alle barn
3. Fremme likestilling og styrke kvinners stilling
4. Redusere barnedødeligheten
5. Forbedre helsen til gravide og fødende kvinner
6. Bekjempe hiv/aids, malaria og andre sykdommer
7. Sikre en bærekraftig utvikling
8. Bygge et globalt partnerskap for utvikling

I 1990 levde 47 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom, definert som at de hadde mindre enn 1,25 dollar (amerikanske dollar) å leve for om dagen. I 2015 hadde denne andelen falt til 14 prosent. Dette betydde at flere enn én milliard mennesker hadde blitt løftet ut av ekstrem fattigdom i løpet av perioden. Målsettingen om å halvere andelen som levde i ekstrem fattigdom ble derfor innfridd på globalt nivå.

Den sterke økonomiske veksten i Kina som løftet millioner av kinesere ut av fattigdom var svært viktig for å nå dette målet. Selv om det var noe framgang også i Afrika sør for Sahara ble ikke målet innfridd for denne regionen. I 2015 levde fortsatt 41 prosent av befolkningen i Afrika sør for Sahara i ekstrem fattigdom.

Tusenårsmål 1 satte også som målsetting å oppnå full og produktiv sysselsetting for alle, inkludert kvinner og ungdom. Dette målet ble ikke innfridd. ILO anslo at mer enn 204 millioner mennesker var arbeidsledige i 2015. Dette var 53 millioner flere enn i 1991. Kvinner og unge voksne hadde fortsatt størst risiko for å være arbeidsledige.

Målsettingen om å halvere andelen av verdens befolkning som sulter ble nesten innfridd. I 1990–1992 var 23,3 prosent av befolkningen i utviklingsland underernært. I 2014–2016 hadde denne andelen falt til 12,9 prosent.

I perioden 2000–2015 økte andelen barn som gikk på grunnskolen fra 83 til 91 prosent. Antall barn som stod helt uten skolegang falt fra 100 millioner i 2000 til 57 millioner i 2015. Dette betyr at det hadde vært stor framgang i forhold til målsettingen, men at målet ikke ble helt innfridd.

Den største forbedringen skjedde i Afrika sør for Sahara, der andelen barn i grunnskolen økte fra 60 prosent i 2000 til 80 prosent i 2015.

Målet om å fjerne kjønnsforskjeller i utdanning ble ikke nådd, selv om det også her var stor framgang mange steder. Omtrent to tredjedeler av verdens land nådde målsettingen om å fjerne kjønnsforskjeller i tilgangen på grunnskoleutdanning, men det var fortsatt en del jenter som ikke gikk på skole. Dette gjaldt spesielt i Oseania, vestlige Asia, og Afrika sør for Sahara.

På globalt nivå var det kun halvparten av alle voksne kvinner som hadde arbeid utenfor hjemmet i 2015, sammenlignet med 72 prosent av alle voksne menn. Det var også en økning i representasjon av kvinner i nasjonalforsamlinger hvor kvinneandelen nesten doblet seg, men likevel utgjorde kvinner kun 22 prosent av medlemmene i nasjonalforsamlinger i 2015.

Selv om målet om to tredjedels reduksjon i barnedødeligheten ikke ble nådd, var det stor framgang. Dødeligheten for barn under 5 år ble mer enn halvert på globalt nivå, fra 90 dødsfall per 1000 fødsler i 1990 til 43 i 2015. Til tross for stor befolkningsvekst i samme periode, var det en reduksjon i antall barn i verden som døde før de var 5 år fra 12,7 millioner i 1990 til 6 millioner i 2015.

En viktig årsak til reduksjon i barnedødeligheten var bedre tilgang på vaksiner mot smittsomme sykdommer. Fra 2000 til 2013 økte andelen barn som ble vaksinert mot meslinger fra 73 til 84 prosent. I samme periode var det også en reduksjon på 67 prosent i antall rapporterte tilfeller av meslinger.

Også på dette området var det framgang, selv om målsettingen ikke ble helt nådd. Fra 1990 til 2013 ble mødredødeligheten globalt redusert med 45 prosent. I 1990 døde 380 kvinner per 100 000 fødsler, mens denne andelen i 2013 var redusert til 210 kvinner per 100 000 fødsler. I samme periode økte andelen fødsler som ble assistert av kvalifisert helsepersonell fra 59 prosent i 1990 til 71 prosent i 2014. Det var fortsatt store regionale forskjeller i 2015. I Afrika sør for Sahara var mødredødeligheten 510 kvinner per 100 000 fødsler i 2015, mot kun 16 i den rike delen av verden.

Målsettingen om å stoppe spredningen av og begynne å redusere utbredelsen av hiv/aids ble nådd. Det samme gjaldt målsettingen om at alle skulle få tilgang til behandling og medisin mot hiv/aids. Antall nye infeksjoner med hiv falt fra 3,5 millioner nye tilfeller i 2000 til 2,1 millioner i 2013. Der hiv tidligere var en dødsdom for mange mennesker, kunne stadig flere overleve fordi de fikk tilgang på medisinsk behandling. Det ble anslått at slik behandling forhindret 7,6 millioner dødsfall i perioden 1995–2013.

Det var også stor framgang i kampen for å bekjempe andre smittsomme sykdommer. Det ble anslått at infeksjoner med malaria falt med 37 prosent mellom 2000 og 2015, og at antallet dødsfall som følge av malaria falt med 58 prosent. En viktig grunn til dette var at flere enn 900 millioner myggnett ble delt ut i Afrika sør for Sahara i tiårsperioden 2004–2014.

Dødsfall som følge av tuberkulose ble også kraftig redusert. Mellom 2000 og 2013 anslås det at bedre forebygging og behandling av tuberkulose reddet 37 millioner liv globalt.

Tusenårsmålene inneholdt flere delmål knyttet til bærekraftig utvikling og reversering av tapt naturmangfold. Noen av målene så forbedring, mens andre ikke ble nådd.

Det var stor framgang for målet om å stoppe utslipp av gasser som skader ozonlaget. Fra 1990 til 2015 ble det tilnærmet slutt på bruk av ozonskadelige gasser. En viktig grunn til dette var Montreal-protokollen som trådte i kraft i 1989. Men utslipp av drivhusgasser som fører til global oppvarming fortsatte å øke.

Mellom 1990 og 2015 økte andelen vernet landareal. I Latin-Amerika, for eksempel, økte andelen vernet land fra 8,8 prosent i 1990 til 23,4 prosent i 2014. Globalt var 15,2 prosent av landarealet vernet i 2014, men tilstanden for truede dyrearter ble forverret i samme periode.

Tusenårsmålene satte også som mål å halvere andelen av verdens befolkning som levde uten tilgang på rent drikkevann og grunnleggende sanitære forhold. Målsettingen om å halvere andelen uten rent drikkevann ble nådd på globalt nivå allerede i 2010. I 2015 hadde 91 prosent av verdens befolkning tilgang på rent drikkevann, sammenlignet med 76 prosent i 1990. 147 land i verden hadde oppnådd målet om rent drikkevann. Framgangen i sanitærforhold var ikke like stor. Selv om 2,1 milliard mennesker fikk tilgang på bedre sanitærforhold i løpet av perioden, var det kun 95 land som nådde målsettingen.

Det siste tusenårsmålet omhandlet ulike forhold som kunne forbedre den økonomiske situasjonen for utviklingsland. Også her var det framgang på noen områder, men den var ujevnt fordelt.

Etter en økning i bistanden fra 2000 til 2010, flatet nivået ut etter 2010. I 2014 var det kun fem land i verden som nådde målsettingen om å gi 0,7 prosent av sin bruttonasjonalinntekt i bistand. Disse landene var Danmark, Luxembourg, Norge, Storbritannia og Sverige. En økende andel av bistanden gikk til de minst utviklede landene.

Det var også framgang for målet om å hjelpe utviklingsland med å betjene gjelden sin. Fra 2000 til 2013 falt andelen av inntekten de brukte på å betjene gjeld fra 12,0 til 3,1 prosent.

Det var også stor økning i andelen av verdens befolkning som hadde tilgang til internett og mobiltelefon. I 2015 hadde 95 prosent av verdens befolkning tilgang til mobiltelefon, mens 43 prosent hadde tilgang til internett.