Encyclopædia Britannica

En viktig årsak til oppslagsverkets sterke kulturelle posisjon og lange etterliv er uten tvil språket, som hele tiden har vært standard britisk-engelsk. Allerede i første utgaven, og lenge før engelsk var blitt et verdensspråk, het det at engelsk var blitt det «rikeste» og mest «maskuline» språk i Europa, og kanskje i hele verden.

Leksikonet beholdt en britisk-engelsk språkstandard også etter at verket fikk amerikansk redaksjon i 1920-årene. Encyclopædia Britannica ble fra 1943 utgitt i samarbeid med University of Chicago, som eide verket inntil 1996, da det ble overtatt av sveitsiske interesser.

Fra første stund etablerte Encyclopaedia Britannica seg som et alternativ til samtidige konkurrerende oppslagsverk. De viktigste konkurrentene var det engelskspråklige Chambers (Encyclopædia, or an Universal Dictionary of Arts and Sciences fra 1728) og ikke minst Den franske encyklopedien, etablert i 1751.

Den første redaksjonen besto av redaktør William Smellie, bokselger og trykker Colin Macfarquar og gravør Andrew Bell. For disse skotske opplysningsmennene var det særlig maktpåliggende å etablere en motstemme til den franske encyklopedien, som de anså for å være politisk farlig. I et tobinds supplementsbind utgitt i 1801 het det at den franske encyklopedien spredte «kimene til anarki og ateisme». Redaksjonen betraktet dertil det franske oppslagsverket som en tilfeldig ansamling av sammenraskede kunnskapsfragmenter, uten noen egentlig indre orden.

En nøkkel til å forstå redaksjonens strategi og suksess ligger i selve måten kunnskapen ble organisert på. Redaksjonens uttalte ambisjon var å «utbre kunnskapen om vitenskapen». Måten dette skulle gjøres på, var nøye gjennomtenkt og kom til uttrykk i førsteutgavens fulle navn: Encyclopaedia Britannica: or a Dictionary of Arts And Sciences, Compiled upon a New Plan. Kunnskapen skulle organiseres etter andre modeller og prinsipper enn konkurrerende leksika, og oppslagsverkets «nye plan» blir særlig på vitenskapens område. Vitenskapens prinsipper måtte organiseres slik at kunnskapen ikke ble fragmentert og dermed lett kunne misbrukes politisk. Både kunnskapstreet og et tett nettverk av kryssreferanser ble vraket. Encyclopaedia Britannica skilte i stedet mellom «avhandlinger» og «artikler». Førsteutgaven inneholdt 44 slike «avhandlinger», hvorav den lengste, «Anatomi», var på 165 sider.

Ambisjonen om å utarbeide gode systematiske og strukturelle kunnskapsframstillinger fortsatte gjennom århundrene. Den 15. utgaven, som utkom i 1974 (etter forarbeider siden 1947), var nyskapende. Den består av et systematisk oversiktsbind, Propædia, 10 bind Micropædia, som inneholder kortere, faktapregede artikler og dessuten viser videre til de omfattende artiklene i de 19 bindene av Macropædia («Kunnskap i dybden»). Et eget registerbind og et statistikkbind kom med fra 1985.

Leksikonet har gjennomgående benyttet seg av vitenskapelig ekspertise, og ikke minst 11. utgave (29 bind, 1910–1911) er blitt stående som et leksikalt hovedverk, på grunn av de mange kjente bidragsyterne. Her finner vi høyt anerkjente vitenskapelige forfattere som Niels Bohr, Marie Curie, Irene Curie, Alexis Carrell, Albert Einstein, Sigmund Freud, Sir Julian Huxley, Bronislaw Malonowski, Lev Trotskij. Her skrev også Fridtjof Nansen om flyktninger og polarekspedisjoner.

I 1936 innførte Britannica premisset «kontinuerlig revisjon», noe som innebar at alle artikler skulle revideres hvert tiende år. Tidligere hadde artiklene blitt revidert i anledning nye utgaver, vanligvis hvert 25. år.

I likhet med alle andre oppslagsverk har også Britannicas utfordring vært å levere oppdatert kunnskap til enhver tid. Selv med nye utgaver, og stadig flere supplementsbind, ville kunnskapen raskt bli udatert. Med dagens nettbaserte oppslagsverk er ambisjonen om kontinuerlig revisjon for alvor innen rekkevidde.

• leksikon

• Britannicas utgave 11 finnes digitalt tilgjengelig på Internet Archive.
• Encyclopædia Britannica, Inc.

• Berg, Siv Frøydis, Øivind Berg, Sine Halkjelsvik Bjordal og Helge Jordheim (2012). All verdens kunnskap. Leksikon gjennom to tusen år. Nasjonalbiblioteket/Universitetet i Oslo og Forlaget Press.
• Fagerjord, Anders og Helge Jordheim (2012). «Oppdatert eller utdatert. Encyklopedisjangeren og tiden.» i All verdens kunnskap. Leksikon gjennom to tusen år, side 79-87. Nasjonalbiblioteket/Universitetet i Oslo og Forlaget Press.