Elisa Tandberg

Hun ble født på Karlsøy i Troms, men da var allerede faren utnevnt til sogneprest i Edøy i Romsdalen, og etter fem år der flyttet familien til Askim, hvor Elisa vokste opp. Hun tok guvernanteeksamen ved Nissens pikeskole i Kristiania i 1892. Samtidig lærte hun klaverspill av Agathe Backer Grøndahl, som var gift med hennes morbror, og senere fikk hun klaverundervisning av Madame Delmas. Hun arbeidet blant annet som guvernante hos en familie i Amsterdam i 1896–1897, og etter en tid som hjemmeværende hos foreldrene i prestegården i Eidsberg hadde hun forskjellige stillinger i Norge, Sverige og Danmark. Fra 1912 til 1936 arbeidet hun som musikklærer i Kristiania/Oslo.

Tandberg startet tidlig med slektsforskning. I 1909 utkom hennes første større arbeid, En slegt Tanberg-Tandberg (1608–1908). Hun forsket i mindre grad i tiårene som fulgte, men fra 1937 ofret hun seg igjen helt og holdent for genealogien, i første omgang som medutgiver av Alfthan Juels verk Familien Juel fra Skoger og Drammen. I 1938 utgav hun en fornyet og sterkt forbedret monografi om sin egen slekt. Den er karakterisert som en av de beste norske slektsmonografier som er laget. I tillegg til en tekstdel inneholder verket også en rekke stamtavler.

Elisa Tandberg hadde en imponerende produksjon, som fortsatte helt til etter at hun fylte 100 år. I 1939 utgav hun et verk om sin mormors slekt, Trondheimskjøpmannen Erik Olsen Wullum og hans slekt. Året etter fulgte en bok om familien Kjerschow, men deretter ble det en pause i utgivelsene frem til etter andre verdenskrig. Da kom det frem til 1958 en rekke slektsmonografier, om familiene Arnesen, Bomhoff, Grøndahl, Ingier, Ottesen, Siqveland, Swensen fra Kristiansand og Swensen fra Vestre Moland. Hun avsluttet sitt virke med fire utgivelser i årene 1965–1975 – først Kiøb och handelsmand udj Scheen Joen Arnesen og hans efterslekt, fulgt av en bok om slektene Gundersen fra Tinn i Telemark og Hansen (Findal) i Gråten, et supplementbind til Stian Finne-Grønns bok om familien Abel, og til sist boken om skiensslekten Ording-Böyesen. Hun har også skrevet en mengde kortere artikler, blant annet til Norsk slektshistorisk tidsskrift, siste gang i 1967.

Da den siste boken utkom, var Elisa Tandberg 102 år gammel. Hun levde enda noen år og viste sin fortsatte interesse for faget ved å skjenke sitt fagbibliotek til Norsk Slektshistorisk Forening, hvor hun selv hadde vært et aktivt medlem til etter de fylte 100. Ved hennes bortgang i 1979 skrev foreningens formann Cornelius S. Schilbred: «Elisa Tandbergs arbeider kom som perler på en snor [...] betegnelsen perler [går] også på kvaliteten. Hennes slektshistoriske produksjon er av meget høy standard og vil holde minnet om henne levende.»

• En slegt Tanberg-Tandberg (1608–1908), 1909 (2. utgave 1938)
• medutgiver A. Juel: Familien Juel fra Skoger og Drammen (sammen med E. Juel), 1937
• Trondheimskjøpmannen Erik Olsen Wullum og hans slekt, 1939
• Familien Kjerschow med kvinnelige linjer, 1940
• Familien Arnesen (Holst) fra Slesvig-Holstein, 1948
• Familien Swensen fra Kristiansand, 1949
• Boktrykker Christopher Grøndahls etterkommere, 1950
• Ottesen. Slekten fra Rødby på Lolland, 1950
• Slekten Bomhoff, 1950
• Haugianeren Torger Siqveland og hans slekt, 1952
• Ingeniørfamilien Swensen fra Vestre Moland, 1954
• Slekten Ingier fra Ullensaker, 1958
• Kiøb och handelsmand udj Scheen Joen Arnesen og hans efterslekt, 1965
• Gundersen fra Tinn i Telemark og Hansen (Findal) i Gråten, 1966
• Supplementsbind til S. H. Finne-Grønn: Abel, den store matematikers slegt, 1968
• Skiensslekten Ording-Böyesen, Böyson, Böysen gjennom 300 år (sammen med R. Berge), Skien 1975

• genealogi
• Tandberg

• Bratberg, Terje: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
• Engelstad, Sigurd: «Elisa Tandberg 90 år», i NST, bind 19, 1964, s. 213
• Schilbred, Cornelius S.: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 16, 1969
• Schilbred, Cornelius S.: «Elisa Tandberg», minneord i NST, bind 27, 1979–80, s. 139