Elingård var herresete allerede i senmiddelalderen. Jon Havtoresson av Sudrheimsætten, som eide den på 1300-tallet, arvet den muligens etter faren Havtore Jonsson. Omkring 1460 tilhørte gården den adelsslekten som genealogene kaller Gyldenhorn, og den kom på 1500-tallet gjennom ekteskap i den danske adelsmannen Eiler Brockenhuus' eie. Hans sønnedatter Sophie Brockenhuus ble gift med kansler Jens Bjelke til Austrått, og Elingård gikk i arv først til deres sønn riksadmiral Henrik Bjelke, og deretter til deres datterdatters datter Sophie von Pultz, som var gift med generalløytnant Henrik Jørgen Huitfeldt. Gården tilhørte deretter dennes etterslekt til 1778.
Elingård ble hjemsøkt av brann i 1645 og på ny i 1746. I 1824 ble gården kjøpt av baron Wilhelm Frederik Wedel-Jarlsberg, hvis enke solgte den i 1855. Elingård skiftet deretter eier flere ganger, og eiendommen ble utstykket, blant annet ble øyene Misingen, Rauer og Hankø og flere store gårdsbruk fradelt.
I 1923 ble Elingård kjøpt av entreprenør Arnt Holm, som la ut cirka 6000 dekar til dyrepark for villsvin, dådyr, harer og fugl. Hovedbygningen er fredet fra samme år. I 1948 ble bebyggelsen med 300 dekar innmark og 700 dekar skog solgt til foreningen Libertas, som restaurerte og moderniserte hovedbygningen og opprettet et studieinstitutt for næringsliv og økonomi her, mens resten av skogen fremdeles holdes samlet under navnet Elinborg. Gården ble overtatt av kommunen i 1975 og holdes åpen for publikum i sommersesongen to dager i uken.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.