Eckankar er en nyreligiøs bevegelse stiftet i 1965 av amerikaneren Paul Twitchell (1908–1971). Bevegelsen kombinerer elementer fra både kristendom og østlige religioner. Eckankars lære og praksis kretser rundt målet om at den individuelle sjelen skal bli ett med Gud.
Eckankar
Lære
Eckankar betyr «Guds samarbeidspartner». ECK er et annet navn for Den hellige ånd, som i Eckankar forstås som en guddommelig livskraft.
Grunnprinsippene i Eckankar er:
- Sjelen er evig, uten noen begynnelse eller slutt.
- Enhver som følger ECKs (Den hellige ånds) høye vei har forbindelse på det åndelige plan.
- Sjelen lever alltid i nuet.
- Sjelen eksisterer fordi den har Guds kjærlighet.
Karma og reinkarnasjon er sentrale forestillinger i Eckankar. Gjennom flere gjenfødsler gjennomgår vi en åndelig evolusjon som bringer oss til en stadig sterkere gudserkjennelse.
Praksis
Eckankar handler i stor grad om å få den individuelle sjelen til å nå enhet med Gud. Følgerne praktiserer ulike former for kontemplasjon for å koble seg til den guddommelige livskraften. Gud kan ifølge Eckankar oppleves som lys og lyd, og følgerne praktiserer blant annet visualisering og mantrameditasjon for å oppleve det guddommelige.
Eckankar har et særlig fokus på sjelereiser, det vil si sjelens mulighet til å reise opp i de høyere, åndelige verdener uavhengig av kroppen. Slike reiser gjennom tid og rom er en form for drømmereiser, som forutsetter fantasikraft eller meditasjon. De kan forstås i lys av et menneskesyn som har fellestrekk med det teosofiske, som tror at mennesket eksisterer på flere virkelighetsplan samtidig.
Organisering
Bevegelsens åndelige leder, ECK-mester, er Harold Klemp (1942–). Han leder Eckankar fra hovedsenteret i Minneapolis i USA. «ECK-strømmen» er ifølge religionens selvforståelse tidligere tilført menneskeheten gjennom blant annet Pytagoras, Kabir, Martin Luther, Mozart og Jung. Religionens stifter Twitchell var ifølge bevegelsens forståelse den 971. ECK-mesteren.
Bevegelsen er spredt til over 120 land, også Norden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.