Avtalen om det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) er en folkerettslig avtale mellom EU, EUs medlemsstater og de tre EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge (Sveits er med i EFTA, men ikke i EØS). Avtalen gjør de tre EFTA-landene til assosierte medlemmer av EUs indre marked. Mens parter i tradisjonelle frihandelsavtaler får ulike varianter av adgang til hverandres hjemmemarkeder, gjør EØS-avtalen de tre EFTA-landene til en del av EUs indre marked. Resultatet er at EØS er verdens største felles marked.
Faktaboks
- Også kjent som
- engelsk: European Economic Area (EEA)
Deltakelse i EUs indre marked uten medlemskap i EU er bare mulig fordi de deltakende EFTA-landene aksepterer at EUs markedsregulering fortløpende tas inn i EØS-avtalen, og deretter tolkes og anvendes likt i EØS-rettslig og EU-rettslig sammenheng. EFTA-siden har ingen formell innflytelse på utformingen av EU-regelverket, noe som er grunnlaget for diskusjonen knyttet til EØS-avtalens "demokratiske underskudd".
Kjernen i EØS-avtalen er EUs prinsipper om «de fire friheter», det vil si fri bevegelighet for varer, personer, tjenester og kapital. Fri bevegelighet for personer omfatter ikke bare fysiske personer (og da spesielt arbeidstagere), men også juridiske personer (for eksempel selskaper). Prinsippene om fri bevegelighet av varer, personer, tjenester og kapital forutsetter en rekke utfyllende regler om slikt som felles tekniske standarder for ulike produkter; mattrygghet; tilgang til infrastruktur; grensepasseringer for varer og personer; anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner; anerkjennelse av tjenestetilbydere fra andre medlemsstater; trygde- og pensjonsrettigheter for vandrende arbeidstagere; immaterielle rettigheter mv. I EUs sosiale markedsøkonomi» (EU-traktaten artikkel 3 nr. 3) utløser hovedreglene om fri bevegelighet dessuten behov for regler om slikt som helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidstakervern, likestilling av menn og kvinner, miljøvern, forbrukervern og dyrevelferd. Mesteparten av EUs regulering av disse spørsmålene er tatt inn i EØS-avtalen.
EØS-avtalen rommer også regler som er mer perifere i forhold til det indre marked. Størstedelen av disse reglene er samlet i avtalens protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter. Områdene spenner fra forskning og teknologisk utvikling, via miljø, til utdannelse, sosialpolitikk, forbrukervern, turisme, kultur og energispørsmål.
Det er likevel ikke slik at EØS-avtalen omfatter alle EUs regler om det indre marked. EFTA-statene er ikke en del av EUs tollunion, med dens felles tollsatser og felles handelspolitikk overfor tredjeland, og EØS-avtalen omfatter heller ikke EUs harmonisering av indirekte skatter og avgifter, EUs felles marked for landbruksvarer og felles landbrukspolitikk eller EUs fiskeripolitikk og det felles markedet for fisk og andre produkter fra havet. Særlig unntakene for landbruk og fiskeri er viktige for å forstå hvordan EFTA-statene kunne akseptere en avtale som gir dem svært liten innflytelse på utformingen av spilleregelene for det indre marked – på et overordnet plan kan EØS-avtalen betraktes som et kompromiss hvor EU godtok en form for «kirsebærplukking» fra EFTA-statene når det gjelder EØS-avtalens saklige virkeområde, men hvor EFTA-statene til gjengjeld måtte gi avkall på reell medbestemmelsesrett over den fremtidige utviklingen av det felles EU/EØS-regelverket
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.