Dyre Vaa

Dyre Vaa var en norsk billedhugger og maler. Han laget en rekke kunstverker i offentlig rom, som til Nidarosdomen og Oslo rådhus.

Vaa var elev ved Statens Kunstakademi i 1922 til 1923 under Wilhelm Rasmussen, og dro senere på studiereiser til blant annet Italia, Frankrike, Hellas og Spania.

Hans tidlige skulpturer, utført i en klassisistisk påvirket, stram og fast stil, er dels portretthoder som det av Ivar Tveiten (1925) i Nasjonalmuseet, dels dekorativ friluftsskulptur som de to ulvene, Hannulv og Hunnulv, i Ila-komplekset i Oslo (1930). Både fra 1926 og senere fra 1933 var han knyttet til arbeidene ved Nidarosdomen, der han blant annet laget St. Clemens og Biskop Sigurd til vestfronten (1933). Senere ble formen uroligere og mer oppløst.

Vaa utførte en lang rekke offentlige monumenter, i Oslo således Einar Tambarskjelve (1929) ved Dælenenga idrettsplass, de fire eventyrmotivene av Peer Gynt, Veslefrikk med fela, Kari Trestakk og Kvitebjørn kong Valemon på Ankerbrua på nedre Grünerløkka (1937), Ludvig Holberg ved Nationalteatret (1938) og svanene i Oslo Rådhus' borggård (1950), i Bergen Sjømannsmonumentet (1938–1950) samt mange krigsminnesmerker.

Av senere arbeider kan nevnes statuer av Olav Aukrust i Lom (1955), kronprinsesse Märtha i Asker og Henrik Ibsen i Skien (begge 1958) og Aasmund O. Vinje i Studentbyen på Sogn i Oslo (1968), samt Myllarguten i Arabygdi (1969), Slektens gang (1970) og Piberen (1972), begge i Vika, Oslo, og rytterstatuen av Hellig Olav på Stiklestad (1973).

I 1948 utga Vaa en bok om Rolf Lunde og i 1967 en om Torleiv Stadskleiv. Et Dyre Vaa-museum ble åpnet i Rauland i 1981. Museet er i dag en del av Vest-Telemark museum.