Drøbak kirke

Drøbak ligger der Oslofjorden er på det smaleste. I seilskutetiden frøs fjorden ofte vinterstid innenfor sundet. Byen ble derfor Christianias isfrie havn allerede på 1600-tallet. Dette var årsaken til at ikke minst trelasthandelen med Nederland og England la grunnlaget for Drøbaks borgerskap. Nye kulturimpulser kom først og fremst fra disse landene.

En av byens pengesterke borgere, kjøpmann, reder og bankier Niels Carlsen og hans kone Martha Zachariasdatter, tok initiativet til og finansierte byens praktfulle korskirke. Kirken skal ha blitt bygget med Vår Frelsers kirke i Christiania fra 1697, nåværende Oslo domkirke, som forbilde. Begge var høye, langstrakte korskirker med tårntilbygg med pyramidalt formet tårnhette. Begge kirkerom fikk også tønnehvelvet himling.

Drøbak kirke, som også fikk navnet Vår Frelsers kirke, er orientert med alteret mot vest. og ikke øst slik tradisjonen tilsier, sannsynligvis fordi dette var naturlig i det hellende terrenget og fordi byens sentrum lå på bygningens østside.

Kirken, som ble laftet i tømmer, er høyreist, har bratt tak med utsvunget nedre del, og store vinduer, i tråd med tidens smaksidealer. Den spesielle takformen ble mye benyttet i praktbygg på 1700-tallet. Vinduene og de senbarokke inngangsportalene mot øst og nord har buede overstykker med dekorelementer hentet fra steinarkitekturen.

Det høyreiste tårnet i øst, med kvadratisk grunnplan, er et markert arkitektonisk poeng. På toppen sto det opprinnelig en urne, som i 1878 ble byttet ut med et kors med kløverbladformede ender, tegnet av billedhugger Brynjulf Bergslien, før det nåværende svært enkle korset ble satt opp.

Drøbak kirkes interiør er rikt, og svært lite endret. Benkene er riktignok bygget om et par ganger. Slik de nå står, er de et kompromiss mellom komfort og historisk karakter. Kirkestolene gir en god forståelse av et typisk kirkerom på 1700-tallet, som avspeiler et samfunn der sosiale forskjeller var svært synlige. Byens mektigste familie og kirkens sterkeste økonomiske støttespiller hadde den største og mest praktfulle stolen, plassert diagonalt overfor prekestolen, en etterligning etter kongestolen i Oslo domkirke.

Men det er koret med alle kunstobjektene som er kirkerommets høydepunkt. Utsmykningene av Drøbak kirke var det første store oppdraget til håndverkssønnene til kirkesanger Jaspersen i Ås. Hans, Jens og Peter Jaspersen var blant de første som brakte rokokkoens rocaillemotiver inn i norske kirkerom, som her fortrengte barokkens akantus. Peter, som trolig ledet an, tok borgerskap i Christiania som bilthugger og stolmaker. Brødrene laget altertavle, døpefont og prekestol, så vel som baldakinene over.

Altertavlen, som ble gitt av Carlsens velstående svigerfar Zacharias Simonsen fra Skien, har en tradisjonell oppbygning, med nattverdsscenen som hovedmotiv, korsfestelsen over og den oppstandne Kristus som bekroning. Drøbaktavlen er en stilistisk videreutvikling av tavletypen. Her er det rokokkoens lekne letthet som omrammer det alvorlige budskapet. Søylene er slanke og glatte, med dekorative korintiske kapiteler. Arkitekturen er lys og lett. Golgatascenen er ikke engang omrammet av søyler, slik den «skulle» være, men med blomstrende og buktende linjer og volutter.

Roser er det flere av, tradisjonelt et kristussymbol, men over voluttene er det også tulipaner. Tulipanen var ikke bare en hollandsk moteblomst, men også et yndet motiv i rokokkoen. Sidefløyenes rocaillemotiv er gjort så lette og stiliserte at det kan være vanskelig å skimte barokke akantusforbilder.

De lekne formene går igjen ikke bare i alterringens balustre, men også i dens buktende grunnplan. Bare alterringen i Kongsberg kirke, som sto ferdig ti år tidligere, har en mer elegant rokokkoform.

En sammenligning mellom prekestolene i Vår Frelsers kirke i Christiania og Drøbak, viser også klart hvilken vei smaksretningen går. Drøbakstolen har en større letthet, og ornamentikken er langt luftigere og mer stilisert. De skårne ornamentene er slankere og gjør bakgrunnen mer synlig.

Det er interessant at denne kirken som kunstnerisk sett bringer en ny og løssluppen stil, ble støttet og innviet av en markert pietist med bakgrunn fra den teologiske retningens høyborg, universitetet i Halle i Tyskland, prost Henrik Stoltenberg i Ås.

• kirke
• Frogn
• Drøbak