Det Kongelige Kapel

Det Kongelige Kapel har sin opprinnelse i korpset av blåsere som Christian 1 etablerte i 1448. Musikerne bidro ved større anledninger og festligheter ved hoffet. Dette kapellet ble senere utvidet, blant annet under Christian 4.

På 1700-tallet medvirket hoffmusikerne ved forestillingene til de italienske operatruppene som kom til København. Christoph Willibald Gluck ledet kapellet under sitt opphold i København i 1748–1749 og skrev musikk til det.

I 1772 ble kapellet knyttet til Det Kongelige Teater som fast orkester. Under Johann Gottlieb Naumanns ledelse ble det utvidet til 46 musikere i 1780-årene. Friedrich Ludwig Kunzen, som ledet kapellet i 1795–1817, innførte operaer av Mozart på Det Kongelige Teaters repertoar.

Claus Schall, sjefdirigent i 1818–1834, gjorde mye for å utvikle orkesteret. Under Holger Simon Paulli, sjefdirigent i 1863–1883, kom de første av Richard Wagners operaer inn på repertoaret. Dette ble fulgt opp av hans etterfølger Johan Svendsen, som var sjefdirigent i 1883–1908. Svendsen innførte også symfonikonserter som en del av orkesterets faste oppgaver, og denne tradisjonen har vedvart til i dag.

Carl Nielsen var annenfiolinist i orkesteret i 1889–1905 og ble etter hvert assistentdirigent. Blant senere sjefdirigenter kan nevnes John Frandsen i 1946–1980, Paavo Berglund i 1993–1998 og Michael Schønwandt i 2000–2011. Som gjestedirigenter har orkesteret hatt mange berømte dirigenter og komponister, blant dem Richard Strauss, Igor Stravinskij, Erich Kleiber og Leonard Bernstein.

• symfoniorkester
• Operahuset i København