Den kollektive sikkerhetsorganisasjonen

Da Sovjetunionen ble oppløst i 1991, ble de 16 unionsrepublikkene selvstendige stater. Året etter undertegnet Armenia, Kazakhstan, Kirgisistan, Russland, Tadsjikistan og Usbekistan en avtale om kollektiv sikkerhet i Usbekistans hovedstad Tasjkent. Avtalen er kjent som Tasjkent-avtalen, og i 1993 undertegnet også Aserbajdsjan, Belarus og Georgia. Avtalen trådte i kraft i 1994 og skulle gjelde for fem år. Da den skulle fornyes i 1999, trakk Aserbajdsjan, Georgia og Usbekistan seg.

På et møte i Moldovas hovedstad Chișinău ble det i 2002 bestemt å opprette en internasjonal organisasjon på grunnlag av Tasjkent-avtalen, Den kollektive sikkerhetsorganisasjonen. Det offisielle navnet er Den kollektive sikkerhetsavtalens organisasjon. På russisk brukes gjerne forkortelsen ODKB (på engelsk CSTO). Organisasjonen fikk i 2004 observatørstatus ved FNs generalforsamling.

De erklærte målene for organisasjonen er å styrke freden, den internasjonale og regionale sikkerheten og stabiliteten, å beskytte medlemsstatenes uavhengighet, territoriale integritet og suverenitet i fellesskap, med forrang for politiske midler.

Traktatens hovedartikkel 4 slår fast prinsippet om kollektiv sikkerhet: «Dersom én av de kontraherende stater utsettes for aggresjon fra en stat eller gruppe av stater, skal dette anses som aggresjon mot alle stater som er parter i denne traktaten. I tilfelle av en aggresjonshandling mot en av de stater som er parter i traktaten, skal alle andre stater som er parter i traktaten, yte nødvendig bistand, herunder militær bistand, samt støtte med de midler de har til rådighet i utøvelsen av retten til kollektivt forsvar i samsvar med artikkel 51 i De forente nasjoners pakt».

Organisasjonens høyeste organ er Rådet for kollektiv sikkerhet, som består av statssjefene i medlemslandene. Vedtak i dette rådet er bindende for medlemslandene. Lederen for Rådet er stats- eller regjeringssjefen i den staten der det årlige hovedmøtet i organisasjonen blir avholdt.

Andre organer er utenriksministerrådet, forsvarsministerrådet og komiteen for medlemslandenes sikkerhetsrådssekretærer.Medlemslandenes løpende samarbeid i organisasjonen håndteres av Det permanente råd med nasjonale utsendinger. Dette rådet ledes av en Generalsekretær.

Den kollektive sikkerhetsorganisasjonens Fellesstab er et permanent arbeidsorgan for militære spørsmål, blant annet øvelser og bruken av kollektive styrker.

Utsendinger fra medlemslandenes nasjonalforsamlinger møtes i Den kollektive sikkerhetsorganisasjonens parlamentarikerforsamling.

I januar 2022 kom det til masseprotester mot regjeringen i Kazakhstan. Landets president Qasym-Jomart Toqaev, pekte på at det angivelig sto utenlandske krefter bak opptøyene, og ba om assistanse fra Den kollektive sikkerhetsorganisasjonen, som sendte russisk-ledete styrker fra Armenia, Belarus, Russland, Tadsjikistan og Kirgisistan. Opprøret ble slått ned på få dager etter at i underkant av 230 mennesker hadde mistet livet.

Samme år brøt en grensekonflikt mellom Armenia og Aserbajdsjan ut igjen, og Aserbajdjan hærtok eksklaven Nagorno-Karabakh (Artsakh). Armenias president, Nikol Pasjinjan, ba i september 2022 om assistanse fra Den kollektive sikkerhetsorganisasjonen. Forespørselen ble avvist av Russlands president, Vladimir Putin, som bare sendte observatører. Dette ble av Armenia oppfattet som et klart brudd på Tasjkent-avtalens ordlyd om at dersom « én av de kontraherende stater utsettes for aggresjon fra en stat eller gruppe av stater, skal dette anses som aggresjon mot alle stater som er parter i denne traktaten». Dette er bakgrunnen for at Armenia siden 2024 ikke deltar i organisasjonen og vurderer utmeldelse.