Dagbladet startet som et radikalt opposisjonsorgan i Kristiania i 1869. Dagbladet ble organ for det moderne gjennombrudd, og et hardtslående Venstre-organ med sterk tradisjon for uavhengighet i forhold til partiet.
«Vort Folks Saga er den fremadskridende Folkefrihed,» heter det i avisens programartikkel. Til den nasjonal-radikalistiske linje ble det føyd en kulturradikal rød tråd. Dagbladet ble en antiautoritær avis med sterkt utviklet skepsis til alle former for formynderi, og avisen fikk politisk betydning fra første stund.
I mellomkrigstiden satset Dagbladet på løssalgsmarkedet og reindyrket sin profil som en moderne populæravis, markert særlig ved kriminalstoff, kvinnestoff og kuriosa fra utlandet. Bildet begynte å prege avisen i større grad på denne tiden. Avisen dyrket sin særegne mikstur av kvalitet og sensasjon. Personlighetsspaltningen mellom underholdningsavisen og kulturavisen satte seg. Den seinere så myteomspunne og feirede Dagblad-schizofrenien var etablert.
Dagbladet er avisen som er kjent for sine penner og for sin karakteristiske respektløse og fandenivoldske tone. Den historiske Dagblad-stilen er en forening av stilistisk frihet, frekkhet og friskhet med journalistisk uavhengighet og litterær kvalitet. Dagblad-stilens storhetstid kan knyttes til navn som Gunnar Larsen, Johan Borgen, Paul Gjesdahl, Axel Kielland, Einar Skavlan og Jørgen Juve. Tegneren Finn Graff satte lenge sitt preg på avisen.
Den politiske brodden forsvant ikke med mellomkrigstidens popularisering. Anført av Ragnar Vold var Dagbladet den skarpeste og mest velinformerte antinazistiske røst i norsk presse. Til sist ble avisen stanset i 1943. Men avisens tekniske avdeling holdt det gående gjennom krigen, også med oppdrag fra okkupasjonsmakten. Dermed kunne Dagbladet starte opp igjen alt 14. mai 1945. Dagbladets krigshistorie er altså en dobbel historie.
Dagbladet var i de første tiårene etter andre verdenskrig landets nest største avis, men ble etter hvert forbigått av Verdens Gang (VG). Dagbladet gikk fra å være en typisk Oslo-avis til å bli riksavis under løssalgspressens norske kommunikasjonsrevolusjon i 1960- og 70-årene. I 1983 gikk Dagbladet over til tabloidformatet, akkompagnert av umiskjennelig indre strid. På 1970-tallet sa avisen definitivt farvel til Venstre.
Fra 1982 kom Dagbladet ut som morgenavis, og i 1990 ble Dagbladet den første av de tradisjonelle avisene som igjen startet søndagsavis. Den ble imidlertid nedlagt i 2014.
Nettutgaven dagbladet.no ble startet i 1995, som Norges andre nettavis, etter Brønnøysunds Avis. Opplagstallene for Dagbladets papirutgave har i likhet med VGs papirutgave falt gjennom 2000-tallet, samtidig som begge aviser har økt sin nettrafikk betraktelig.
I 1990 lanserte avisen fredagsbilaget Dagbladet Fredag, i 1999 lørdagsbilaget Magasinet, og i 2004 søndagsbilaget Søndag. Fredag ble nedlagt i 2012, og samme år ble søndagsbilaget flyttet til onsdager og omdøpt til Inne & Ute. Sistnevnte ble nedlagt i 2013.
Dagbladet har beholdt sin posisjon som en stor liberal avis med til dels radikale standpunkter i enkeltsaker som språksak, kirkepolitikk, kvinnesak, samlivsspørsmål, kriminalomsorg osv. I 1972 var avisen mot EF (EU), i 1994 for (se EU-striden).
Dagbladet har i nyere medietid slitt med sin identitet, og avisen har opplevd opplagsnedgang og nedbemanning. Avisen flyttet i 2008 fra Akersgata til Havnelageret.
Avisen var frem til juni 2013 eid av Berner Media Holding AS, et heleid datterselskap av Berner Gruppen AS. Papiravisen, nettutgaven og en rekke andre nettsteder ble i 2013 solgt til Aller Media AS.
Kommentarer (2)
skrev Trond Olav Svendsen
svarte Ida Scott
Takk for innspill, dette er nå inkludert i artikkelen. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.