Crazy Horse

Crazy Horse ble født i tidsrommet rundt 1840 i nærheten av Cheyenne River i dagens Sør-Dakota. De tilgjengelige kildene som finnes spriker betraktelig, og det er umulig å angi nøyaktig fødselsår og fødested. Dette er betegnende for hele hans liv. Crazy Horse’ liv og virke er mer myteomspunnet og sagnomsust enn noen annen nordamerikansk urfolksleder.

Crazy Horse har ikke etterlatt seg noen personlige skrifter, det er ikke bevart noen dokumenterte taler eller lengre sitater og det finnes ingen sikre fotografier av ham eller tegninger utført i hans levetid. Det lille vi vet, er basert på tidvis motstridige muntlige vitnesbyrd og familielegender.

I barndomsårene bar han navnet Cha-oha (Čháŋ Óhaŋ), som betyr «blant trærne» eller «i villmarken». Han var likevel best kjent for kallenavnet sitt, Pehin Yuhaha (Pȟehíŋ Yuȟáȟa), som betyr «krøllete hår». Da han var fire år gammel ble familien rammet av en tragedie, der flere av onklene hans døde i strid og moren hans til slutt begikk selvmord. Etter dette tilbrakte Pehin Yuhaha mye tid sammen med stammens eldre, og han lyttet ofte til rådsmøter. Her kan han ha blitt utsatt for sentrale verdier som med tiden skulle gjøre ham til en stor leder.

En legende forteller om hans generøsitet. Vinteren etter at moren hans døde, var det nesten ingen bison å få tak i. Men siden faren hans var en dyktig jeger, hadde han klart å nedlegge to gaffelbukker. Pehin Yuhaha red derfor rundt i bosetningen for å invitere alle de sultne eldre til mat.

Allerede som barn var Pehin Yuhaha en dyktig jeger og en ekspert på å fange ville hester. Han jaktet like godt fra hest som til fots, og skøyt like godt med rifle som med bue. Fra han var rundt ti år gammel fikk han ri sammen med faren sin på organisert bisonjakt. Etter å ha sirklet inn flokken fra hest, skøyt Pehin Yuhaha sin første bison. Fra denne tiden lød han et navn som betyr «hesten hans står stille i siktet».

I tenårene søkte Pehin Yuhaha å gå i farens fotspor som en tordendrømmer (heyoka), en som kan oppleve og tolke visjoner gitt av tordenvesenene. En heyoka hadde en slags hellig klovnerolle hos lakotaene. De spilte et absurd teater av overdreven ydmykhet, kledde seg i filler og svarte på instrukser ved å gjøre det motsatte av det de ble fortalt. Dette spillet var absurd, men alvorlig, og en heyoka som ikke spilte rollen godt nok risikerte å bli slått ned av lynet. Heyokaene kunne også bli tvunget til å ta på seg rollen som lynet selv ved å drepe en tilfeldig person. Dette kan være noe av bakgrunnen til at Crazy Horse drepte en ubevæpnet pawnee-kvinne under et angrep da han var rundt 16 år gammel. Dette angrepet markerte også begynnelsen på hans krigerkarriere.

Crazy Horse fikk navnet sitt året etter pawnee-angrepet, etter at han egenhendig drev tilbake en gruppe angripende shoshone. Shoshone-krigerne hadde allerede drept en ubevæpnet lakota-kvinne ved elvebredden. Crazy Horse stormet fram mot angriperne for å hindre dem i å drepe sønnen hennes også. Han drev shoshonene tilbake til leiren deres. Crazy Horse skal ha drept eller ydmyket flere fiender i angrepet som fulgte etter at andre lakota-krigere kom til for å hjelpe. Da krigerne kom tilbake til leiren, holdt faren til Crazy Horse, også han kalt Crazy Horse, en seremoni der han overrakte sitt eget navn til sønnen sin.

Crazy Horse var et familienavn, gitt fra far til sønn som en anerkjennelse av mot og vel utførte heltedåder. Navnet er satt sammen av lakotaordene tasunka (hest) og witko (gal, vill eller ustyrlig), og betyr «hesten hans er gal». Betegnelsen gal (crazy) er misvisende ettersom ordet witko også rommer innhold som delirium, usammenhengende tanker, besettelse, visjon og transetilstand. Dette hinter om en spirituell kraft. En mer presis betydning av navnet Tasunka Witko (Tȟašúŋke Witkó) vil være «hesten hans er gjennomsyret av gudommelige krefter». Navnet er derfor et hedersmerke for den som bærer det, og vitner om en person som vil bli noe stort.

Utover 1860-tallet ble Crazy Horse kjent som en stor kriger. Det er likevel ikke sikkert at han var så morderisk som ryktet hans tilsa. For lakotaene og deres urfolksfiender (for eksempel pawnee, shoshone, crow og omaha) handlet nærkamper vel så mye om å ydmyke som å drepe motstanderen. Det var like ærefullt å berøre en motstanders hode uten selv å komme til skade som det var å drepe og skalpere dem. Begge deler ble belønnet med en fjær i hodepryden.

I møte med den amerikanske hæren fantes det ingen alternativer til drap på sine motstandere. I desember 1866 var Crazy Horse med på et angrep på passerende hærstyrker. Rundt 1000 lakota- og cheyenne-krigere drepte alle de rundt 75 motstanderne sine i det som var datidens største tap for de amerikanske styrkene.

I årene som fulgte var Crazy Horse med i en rekke slag mot den amerikanske hæren. Disse var preget av både suksess og nederlag, men Crazy Horse selv ble aldri skadet i strid. I disse årene ble rollen hans som en av lakotaenes største krigsherrer etablert for alvor.

Utover 1870-tallet intensiverte kampene mellom amerikanske nybyggere og lokale urfolk i området rundt Black Hills. Nybyggerne presset amerikanske myndigheter til å åpne området for gruvedrift og bosetting etter at det ble funnet gull der i 1874. Myndighetene presset urfolkene til å flytte lengre vestover, og lokket med nyetablerte reservater. Flere innflytelsesrike ledere ble med på dette, men ikke Crazy Horse. Han ble derfor erklært lovløs.

Sammen med andre motstandsfolk, som lakotalederen Sitting Bull, ledet Crazy Horse styrker av lakota, cheyenne og arapaho i slaget ved Little Bighorn River, 25. juni 1876. Dette er det mest kjente slaget i motstandskampen, blant annet fordi general George Custer ble drept og hele hans kavaleriavdeling tilintetgjort. Myndighetene svarte med eskalert vold, og satte inn store styrker mot urfolkene.

Crazy Horse overga seg til den amerikanske hæren i mai 1877, nesten et år etter slaget ved Little Bighorn. Han levde et fredelig landsbyliv de neste fire månedene, helt til amerikanske styrker ville ha ham til å sloss på deres side mot en gruppe fra nez perce-nasjonen. Det oppstod uenigheter i forbindelse med forhandlingene, og flere sentrale skikkelser, både amerikanere og lakota, vendte seg mot Crazy Horse. Han ble arrestert morgenen 5. september 1877. Han ble stukket til døde av en amerikansk soldat i under mystiske omstendigheter i forbindelse med arrestasjonen.

Crazy Horse Memorial ligger i Black Hills i South Dakota, cirka 30 kilometer sørvest for Mount Rushmore. Minnesmerket består av en gigantisk skulptur som hugges ut i fjellet. Den ble påbegynt i 1948 av billedhuggeren Korczak Ziolkowski (1909–1982) etter anmodning fra lakotaledere, og er fortsatt under arbeid. Når skulpturen blir ferdig, vil den være den største i verden, 195 meter lang og 171 meter høy. Hodet til Crazy Horse, som er fullført, er 26,5 meter høyt.

Crazy Horse Memorial omfatter også blant annet Indian Museum of North America og Native American Cultural Center.

Det er laget flere filmer om Crazy Horse. Blant dem er Chief Crazy Horse (1955), regissert av George Sherman, og tv-filmen Crazy Horse (1996), regissert av John Irvin. I 2023 kom dokumentarfilmen Crazy Horse: A Life, regissert av O. W. Tuthill.

Det amerikanske bandet Crazy Horse, som har spilt sammen med Neil Young siden 1960-tallet, er oppkalt etter lakota-krigeren.

• Bray, Kingsley M. 2006. Crazy Horse: A Lakota Life. University of Oklahoma Press.
• Matson, William B. 2016. Crazy Horse: The Lakota Warrior's Life and Legacy as Told by the Edward Clown Family. Gibbs Smith.
• Powers, Thomas. 2010. The Killing of Crazy Horse. Alfred A. Knopf.
• Sajna, Mike. 2000. Crazy Horse: The Life Behind the Legend. John Wiley & Sons.

• nordamerikanske urfolk
• nordamerikanske urfolk fra slettelandet
• lakota
• sioux
• USAs historie