Schwach ble i 1830 stiftsoverrettsassessor i Trondheim, og i 1848 sorenskriver i Nedre Telemark. Han utgav i 1815 to poesiantologier, «nyttårsgavene» Nor for 1815 og 1816, med bidrag av de fremste norske diktere i tillegg til enkelte egne dikt. I de følgende årene var han regnet som landets ledende versdikter. Han skrev bruksdikt og sanger, ofte til egne melodier, dessuten klassisistisk inspirert sjangerpoesi som ballader, romanser, oder, idyller og så videre. Mest kjent er hans Flagsang (1823): Mens Nordhavet bruser, og blant hans beste ting er den store heksameteridyllen Nytaars-Aftenen (1819) og hans humoristiske dikt.
Da hans Samlede Digte kom ut i 2 bind 1837, hadde imidlertid romantikkens litterære idealer fått sitt gjennombrudd i Norge, og Schwachs senklassisistiske poesi ble møtt av en nådeløs kritikk. Likevel kom et tredje bind i 1846, og Digtninger, gamle og nye (1856). Fortellingen Brudekronen (1846) tar opp et romantisk-historisk stoff.
Schwach er en typisk representant for «1814-generasjonen», og utfoldet en bred kulturell virksomhet, han samlet folkeminne, stod som utgiver av Zetlitz' samlede dikt, Henrik Wergelands lyrikk i utvalg, Bjerregaards diktning og Maurits Hansens noveller (8 bind). Han var sekretær i Videnskabsselskabet i Trondheim og skrev Trondhjems Domkirkes Historie (1838) og De tre nordiske Rigers Myntvæsen fra de ældste Tider til nuværende (1842).
I 1848 skrev han sin selvbiografi, Erindringer af mit Liv 1790–1830, som ikke ble utgitt før i 1992. I 2008 utkom selvbiografien i ny utgave, tilrettelagt og redigert av Arild Stubhaug og Kamilla Aslaksen.
Kommentarer (2)
skrev Kamilla Aslaksen
svarte Anne Marit Godal
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.