Christopher Hansteen (norsk fysiker og astronom)

Da dagens Universitet i Oslo ble opprettet i 1811, jobbet Christopher Hansteen som lektor ved latinskolen i Fredriksborg. Gjennom sitt arbeid ved latinskolen i Fredriksborg i 1807 kom han over globuser hvor Jordens magnetfelt var risset inn. Hansteen så da at det var en opphopning av magnetisme på Nordpolen og Sørpolen, samt i Sibir og dagens Brasil. Disse skissene av Jordens magnetfelt var basert på James Cooks oppdagelsesreise. Det ble dermed laget en hypotese om at Jorden hadde fire magnetiske poler.

Med støtte fra kronprins Karl Johan av Sverige fikk Christopher Hansteen publisert en prisavhandling om jordmagnetisme med et tilhørende magnetisk atlas over Jorden i 1819. Prisavhandlingen gjorde Christopher Hansteen til en sentral jordmagnetismeforsker. Hansteen mente at Jorden hadde to magnetiske akser som lå i kors og dannet fire magnetiske poler.

Christopher Hansteen ville teste ut sin hypotese om fire magnetiske poler. Det førte til at Hansteen fra 1828 til 1830 dro på en regjeringsstøttet ekspedisjonsreise til Bajkalsjøen i Sibir. Fremme ved Bajkalsjøen skulle han måle magnetismen ved hjelp et magnetometer han selv hadde utviklet. Etter reisen til Sibir kunne Hansteen avkrefte hypotesen om at Jorden hadde fire poler. Dette skyldes at magnetfeltet ved Bajkalsjøen ikke var sterkt nok sammenlignet med Nord-og Sørpolen. Hansteens skildringer av reisen ble gitt ut i en publisering kalt Reise-Erinnerungen aus Sibirien i 1854. I 1859 kom den norske utgaven Reise-Erindringer.

Hansteen arbeidet lenge fra et provisorisk observatorium ved Akershus festning. Der startet han arbeidet med å finne Christianias lengde- og breddegrad. Før 1884 var ikke den felles, internasjonale nullmeridianen gjennom Observatoriet i Greenwich ennå i bruk. Nullmeridianen ble gjerne bestemt ut i fra et nasjonalt observatorium. Etableringen av Norges nullmeridian skulle gjøre det enklere å navigere for handelsskipene og å kartlegge landet.

Etter sibirreisen fikk Christopher Hansteen innvilget penger til å bygge Det astronomiske Observatorium. Norges første observatorium ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch og bygd fra 1831-1833. Pengesummen som ble innvilget til prosjektet skulle egentlig brukes på Det kongelige slott, men Slottet ble satt på vent under byggingen av Observatoriet. Observatoriet består av en vitenskapelig fløy og en boligdel hvor Hansteen bodde sammen med sin familie.

På Observatoriet fortsatte Christopher Hansteen sitt arbeid med å finne Norges lengde- og breddegrad. Han fastsatte Norges plassering på kartet i forhold til de tre observatoriene i London (Greenwich), Paris og København. Lengdegraden bestemte han ved å observere bestemte stjerner og objekter på himmelen og notere ned når de passerte Christianias meridian, for så å sammenligne med når de samme objektene passerte i London, Paris og København. Breddegraden ble bestemt ved å observere høyden over horisonten til disse objektene.

Christopher Hansteen tok i 1815 over arbeidet med å skrive den offisielle norske almanakken. Den var tidligere skrevet parallelt med den danske almanakken av den danske astronomiprofessoren Thomas Bugge. Arbeidet ble flyttet til Norge, og det nye universitetet. Hansteen var redaktør for almanakken i 47 år, frem til 1862.

Almanakken ble på 1800-tallet regnet for å være en svært viktig utgivelse. Der ble det informert om ulike astronomiske fenomen, kristne og borgerlige begivenheter for hver måned og uke i året. De to første årene skrev Hansteen to ulike versjoner, en som skulle gjelde for området rundt Trondheim, og en for Christiania og området rundt.

På begynnelsen 1800-tallet var tidsangivelser i Norge dårlig synkronisert. Christopher Hansteen startet å sende ut tidssignaler til hovedstadens innbyggere ved hjelp av en tidsball. Det skulle gi Christianias innbyggere et forhold til riktig tid, og man kunne forholde seg til samme klokkeslett i hele byen. Tidsballen var en rund oransje kule festet til en stang, hvor ballen kunne heves og senkes. Hver torsdag og lørdag hevet Christopher Hansteen ballen klokken kvart på tolv, og senket kulen nøyaktig klokken tolv. Da kunne innbyggerne i Christiania stille klokkene sine. Tidsballen var synlig helt ned til havneområdet. Det var viktig for skipene å ha riktig tid, da de brukte dette til navigasjon.

Da Norge og Danmark ble skilt fra hverandre, mente Christopher Hansteen at Norge skulle ha sine egne måleenheter og ikke basere seg på de danske.

Hansteen ledet arbeide med å gi Norge egne måleenheter på vegne av Stortinget. 28. juni 1824 ble den nye loven vedtatt. Norge fikk måleenheter som for eksempel pott for volum, pund for vekt, og alen og fot for lengde. I 1832 ble Justerforvaltningen startet, dagens Justervesen. De fikk ansvar for å følge opp bruken av de nye måleenhetene.

Samtidig var Christopher Hansteen direktør for Norges geografiske oppmåling. Her var hovedmålet å få kartlagt Norge. Det kunne nå gjøres med utgangspunkt i fastsettelsene av de norske måleenhetene.

Mot slutten av 1800-tallet ble det et større og større ønske fra blant annet handelsmenn om å ha felles måleenheter. Det ville forenkle internasjonal handel å gå over til det metriske systemet. En rekke vitenskapsmenn støttet også et universelt system. Hansteen på sin side mente at å holde på det norske systemet var best for Norges befolkning. Han mente at det franske metriske systemet ble for vanskelig for innbyggerne å lære seg. Først i 1873, Hansteens dødsår, ble det bestemt at det metriske systemet skulle innføres i Norge.

Hansteen utførte et vitenskapelig nyryddingsarbeid som fikk grunnleggende betydning for hele vårt samfunn. Han ble medlem og æresmedlem av en mengde lærde selskaper i Europa og Amerika. Han ledet Norges deltakelse i et russisk-skandinavisk gradmålingsprosjekt som forbedret kjennskapen til Jordens form og størrelse. Den oversikt man gjennom hans arbeider fikk over Jordens magnetiske forhold, var blant annet til nytte for Gauss' epokegjørende teori for Jordmagnetismen. Den magnetiske måleserien for Oslo (1843-1930) som ble startet opp av Hansteen, er en av de lengste av sitt slag i Norge. Hansteen ble 1856 tildelt Borgerdådsmedaljen i gull.