Christopher Grøndahl var en norsk boktrykker, idealist, haugianer og grunnlegger av trykkeriet Grøndahl & Søn i 1812. Han var tidlig ute med å ta i bruk teknologiske nyvinninger, som hurtigpressen og dobbeltpressen. Trykkeriet hans produserte blant annet Norges lover, almanakker samt religiøse skrifter, som Martin Luthers lille katekisme og tekster av Hans Nielsen Hauge.
Christopher Grøndahl
Faktaboks
Christopher Grøndahl
- Født
- 24. februar 1784, Ullensaker
- Død
- 21. februar 1864, Christiania (nå Oslo)
- Virke
- Boktrykker
- Familie
-
Foreldre: Høker og baker Anders Christophersen (Grøndalen) (1749–1810) og Kirsten (Kirsti) Olsdatter (ca. 1755–1811).
Gift 6.10.1804 med Maren Bomhoff (1.5.1777–30.5.1861), datter av skipper, senere gjestgiver Christopher Blom Bomhoff (1747–1814) og Elisabeth Maria Heide (1737–81).
Farfar til Carl Martin Grøndahl (1843–1935).
Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Bakgrunn
Christopher Grøndahl vokste opp i en religiøs familie. Da han var seks år gammel, flyttet familien til Christiania, der faren begynte som småhandler og baker. Han ble en nær venn av Hans Nielsen Hauge, som ofte holdt møter i Grøndahls hjem. Da faren døde 1810, fortsatte moren forretningen. Christopher var den eldste av sju barn. Han ble tidlig religiøst påvirket og opptrådte som predikant før han var 15 år gammel.
Som boktrykker
Våren 1800 Grøndahl sammen med Hauge, som hadde stor tro på gutten, til København for å begynne i boktrykkerlære ved et trykkeri som også trykket Hauges skrifter, Paul Herman Høeckes enkes trykkeri. Han fikk svennebrev i 1803 og dro så videre til Kristiansand for å arbeide i Thorsen Bachruds trykkeri. Her ble flere av Hauges skrifter trykt, blant annet boken som førte til at Hauge ble fengslet 1804.
I 1809 ble Grøndahl avdelingsleder (faktor) ved Niels Wulfsbergs trykkeri i Christiania. I 1812 overtok han driften, og fikk kongelig bevilgning til å drive eget trykkeri, som senere ble kjent under navnet Grøndahl & Søn. På den tiden fantes det bare to trykkerier i byen, og det var mangel på faglært arbeidskraft.
Grøndahl fikk snart et godt rykte for sin høye tekniske standard på trykksakene, og han var tidlig ute med nye teknologiske oppfinnelser. Som den første i Norge byttet han ut trepressen med en jernpresse. I 1840 var han også den første til å innføre hurtigpressen, og deretter dobbeltpressen i 1854.
Da han i 1822 kjøpte eiendommen Bakkehaugen ved Tåsen av Hauge, ble en del av kjøpesummen gjort opp ved trykkerioppgaver. Eiendommen drev han som et mønsterbruk.
Akademiske tekster
Innenfor universitetsmiljøet og for andre offentlige institusjoner fikk Grøndahl store oppgaver. Fra 1816 var han utgiver av almanakken, med et opplag på 60 000. Ledende professorer utgav bøker hos ham. Niels Henrik Abels første arbeider ble trykt der i 1820-årene. En stor offentlig skoleutredning, ved Fr. Moltke Bugge, kom 1839. En bok på lappisk (samisk) 1824 ble opptakten til en rekke samiske bøker, både til skole- og kirkebruk. En viktig oppgave var trykkingen av Norges lover.
Religiøse tekster
Religiøse skrifter spilte en betydelig rolle. Bibelen ble gjennom en stor del av 1800-tallet utgitt i Norge av The British and Foreign Bible Society. Grøndahl ble trykker for selskapet i 1832. Etter hvert leverte han også økende mengder med bøker for Det Norske Bibelselskap. Autoriserte utgaver av Luthers lille katekismus ble utgitt 1834 og 1843. Alle Hans Nielsen Hauges senere skrifter ble trykt hos Grøndahl.
Idealist
Grøndahl var en idealist på flere områder. Han var en aktiv formidler av Hauges kristne bevegelse, han engasjerte seg i boktrykkerfagets organisasjoner og han var også en av dem som kjempet for Norges selvstendighet. I 1814 stilte han med en trykkpresse på Riksforsamlingen på Eidsvoll.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Tandberg, Elisa. (1950). Boktrykker Christopher Grøndahls etterkommere. Oslo: Grøndahl. Fulltekst hos Nasjonalbiblioteket
- W. P. Sommerfeldt: Grøndahl & Søns boktrykkeri og bokhandel i hundrede aar,1912
- d.s.: biografi i NBL1,bd. 5, 1931
- E. Tandberg: Boktrykker Christopher Grøndahls etterkommere,1950
- G. Jacobsen: Norske boktrykkere og trykkerier gjennom fire århundrer. 1640–1940,1983
- H. L. Tveterås: Den norske bokhandels historie,bd. 1, 1963, bd. 3, 1986
- F. Nyquist: Et moderne forlag med tradisjoner. Grøndahl & søn 1812–1987,1987
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.