Faktaboks

Christiania

Fristaden, eller bare Staden

Fristaden Christiania

Fristaden Christianias flagg
Fristaden Christianias flagg
Fristanden Christiania har egen gruppe som viser publikum rundt.
Rundvisergruppen på Christiania ble dannet fordi det var behov for en organisert omvisning. Interessen for dette alternative samfunnet var stor, og omvisningene foretas av personer som har levd mesteparten av deres ungdoms- og voksenliv i Christiania.
Fristanden Christiania har egen gruppe som viser publikum rundt.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Christiania er et alternativsamfunn i København, opprettet på et forlatt, tidligere militært område på Christianshavn. Området ble annektert av såkalte slumstormere (husokkupanter) høsten 1971. De første beboerne var en blanding av boligløse, studenter og yngre mennesker på kant med familie eller samfunnet. Etableringen var et resultat av boligmangel og sosial mistilpasning, men også et opprør mot sekstitallets vekstbaserte materialisme.

Fordi området manglet bruksplaner, var myndighetene rådville overfor situasjonen, og innflytterne kunne fritt etablere seg på området i de om lag 150 bygningene som fantes der. Meningen var å la Christiania bli et sted med plass for alle, også mennesker som lever utenfor samfunnsnormer på ulike måter. Mange var brukere av illegale rusmidler, og dette var en av årsakene til at det kom til konfrontasjoner med politiet. Området tok etter hvert form som et samfunn i miniatyr, med blant annet egen radiostasjon.

Christiania hadde lenge en juridisk særstilling i Danmark, men særloven for Christiania ble opphevet i 2013 og deretter gjelder de samme lover og regler som i resten av Danmark.

Som bydel og som sosialt og arkitektonisk eksperiment er Christiania den fjerde største turistattraksjonen i København, og besøkes årlig av om lag en halv million turister.

Historie

Etter en beslutning i Folketinget 1975 ble det bestemt at Christiania skulle nedlegges innen 1. april 1976, men vedtaket ble ikke satt ut i livet. Myndigheter i flere land, som Sverige og Norge, har krevd at Fristaden må oppløses, med den begrunnelse at den utgjør et senter for internasjonal narkotikaomsetning, og det har stadig stått strid om den. I 1979 forsøkte man å få bukt med omsetningen av harde rusmidler, mens marihuana og hasj hele tiden har vært konsumert og omsatt åpenlyst.

I 1991 ble det inngått en avtale med staten, blant annet om husleier og betaling for gass og strøm. Striden har imidlertid fortsatt, og for eksempel var det i 1993 kamper mellom politi og hasj-selgere. I 1994 ble det på nytt fremmet forslag om nedleggelse. Midt i 1990-årene hadde Christiania om lag 1000 innbyggere og omkring 350 arbeidsplasser fordelt på 70 virksomheter.

Forholdet til politiet

Det har helt fra starten av eksistert et motsetningsforhold mellom Fristaden og det lokale politi. I perioder har kriminelle grupper benyttet Christiania som base for kriminalitet, og ii gaten Pusher Street har det foregått åpenlys kjøp og salg av hasj. Politiet har gjennomført flere større askjoner mot narkotikaomsetningen, men også blant beboerne forsøkte å bremse omsetningen. På begynnelsen av 2004 og på nytt i 2016 rev beboerne hasjbodene, hvilket førte til at mye av omsetningen forflyttet seg til andre bydeler.

Fondet Fristaden Christiania

I 2004 vedtok Folketinget Christianialoven, som skulle fremme en normalisering av området. Som et ledd i normaliseringen skulle Christiania begynne nedrivingen av hus i 2007. Beboerne anla sak mot den danske stat for å få fastslått at de hadde hevd på området, i den hensikt å utsette rivingen til eiendomsretten var avklart. Beboerne tapte saken i Østre Landret i 2009, en dom som ble stadfestet av Højesteret i 2011. Senere samme år fikk beboerne tilbud fra staten om å kjøpe området for 76,2 millioner danske kroner, og aksepterte tilbudet på et fellesmøte. Fondet Fristaden Christiania ble opprettet for å finansiere kjøpet. Avtalen betyr at beboerne får eiendomsrett og bruksrett.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg