Når Lofthuus kunne bli bondefører, til tross for at han også var borger og skipper, skyldtes det at borgerne i de store kjøpstedene, med sitt handelsmonopol, ofte stod i et motsetningsforhold til de utenbys borgerne, som Lofthuus tilhørte. Lofthuus kom i begynnelsen av 1780-årene i rettssak med kjøpmennene i Arendal, fordi han som skipper hadde brakt korn med hjem fra Danmark. Lofthuus vant saken på grunn av noen gamle privilegier som gav bøndene i kystbygdene i Aust-Agder og strandsitterne i Vendsyssel og Thy i Danmark rett til å drive gjensidig småskutefart med bytte av tømmer og jern mot korn og matvarer. Det ser ut til at kampen for disse rettighetene var begynnelsen på hans løpebane som bondeleder. Egentlig førte han bare videre en gammel tradisjon. Hans bestefar hadde deltatt på det store bondemøtet på Berge i Holt i 1738, da det med hell ble kjempet for den samme bonderetten.
Det som imidlertid gjorde Lofthuus til den store lederen, var at han ledet bøndene innenfor rammen av noe som kan minne om moderne organisasjonskultur. Opprørerne hadde nærmest et program som ville endre maktforholdene mellom bøndene og de øvre lag, embetsstanden og borgerskapet. Det kom til uttrykk i flere skriftlige klager som ble satt opp. De rettet seg mot øvrigheten – stiftamtmannen (Fredrik Georg Adeler), prestene, sorenskriverne, fogdene og deres underordnede bondelensmenn.
De fleste av klagene gjaldt høye sportler, eller for store og ulovlige krav om betaling for embetsforretninger; for eksempel krevde stiftamtmann Adeler 16 hester eller rorskarer når han var ute på embetsreise. Det ble også klaget over at embetsmennene krevde inn altfor høye skatter og avgifter, noe som indirekte kan tolkes som misnøye med trykkende pålegg fra statens side. Dessuten ønsket bøndene en oppheving av det danske kornmonopolet og en friere tømmerhandel.
Det ble klaget spesielt på kjøpmennene i Arendal, som ved å kontrollere vassdraget og ved å få bøndene i gjeldsbånd kunne diktere prisene på bøndenes tømmer og på kornet og matvarene bøndene måtte ta tilbake. En tilsvarende misnøye var det med eieren av Froland verk, fordi han brukte gjeldsbåndet til å senke prisene på trekullet bøndene leverte, og til å heve prisene på kornet og matvarene bøndene fikk tilbake. Men til tross for disse klagene kunne bøndene spille på skiftende allianser ved å få bykjøpmennene til å støtte klagene mot verkseieren og omvendt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.